Kornsirkelmysteriet

av Rolf Kenneth Myhre

Versjon: 12. juni 2013.


 

 

Sammendrag

I 1990 skjedde et kvante­sprang fra svært enkle kornsirkler til piktogrammer: Komplekse symboler bestående av flere geometriske figurer som er relatert til hverandre på en harmo­nisk og meningsfull måte. Pikto­grammer er opplagt et resultat av intelligent design, de kan ikke oppstå på tilfeldig vis av natur­kreftene. Gjennom hele 1990-tallet ble ca. 250 kornsirkler dannet hvert år, og de ble stadig større og mer komplekse i design. I dag dukker ca. 1/3 av dem opp utenfor England, særlig i Nederland og Tyskland, men også utenfor Europa.

 

Et femtitalls vitner har sett kornsirkler bli spontant dannet av en eller flere lysballer som suser omkring. Mange video-opptak finnes av disse lysballene. Studier av affisert korn indikerer at lysballene inneholder en elektromagnetisk punktkilde som utstråler intens hete. Mikro­skop­analyser av affisert korn viser flere anomalier, som ikke er til stede ved menneskelagde kornsirkler. For mange piktogrammer kan man med 100 % sikkerhet utelukke at de er lagd av mennesker. Kornsirkel-eksperter antar at mennesker står bak ca. 10 % av korn­sirklene.

 

Zetaene hevder å vite hvilken ET-gruppe som står bak kornsirklene. De hevder også at de telepatisk kan oppfatte kornsirkelskapernes intensjon eller budskap med den enkelte kornsirkel. De fleste av korn­sirklene skal være relatert til planeten Nibirus ankomst til den indre delen av vårt solsystem, dens vei nordover mot ekliptikken mellom Solen og Venus’ bane, samt dens gravitasjonelle og elektro­magnetiske virkninger på Jorden og naboplanetene. Ifølge zetaene var 2012 et antiklimaks hva genuine kornsirkler angår. De hevder at kornsirkel-showet nå vil fases ut til fordel for romskip-shows.

 

 

Historie
1678-1979. Den første utvetydige kornsirkelen som vi har en beskrivelse av, kommer fra en engelsk 8-siders nyhetspamflett datert 22. august 1678 med tittelen ”The Mowing Devil: Or, Strange news out of Hartford-shire”. Her fortelles om en bonde som ber noen lokale arbeidskarer om å høste hans havre­åker. De angir en pris som får ham til å utbryte forarget: ”Djevelen selv skulle heller få høste avlingen hans, før han bestiller noe fra dem.” Den natten sto himmelen over bondens åker som i flammer. Dagen etter så bonden at kornet hadde blitt lagt ned i flere konsentriske sirkler, og hvert strå var nedlagt med en slik presisjon at det ville ha tatt en manns­alder å gjøre det samme. Da mannen fryktet at Djevelen sto bak verket, turde han ikke å høste kornet. Pamfletten har en illu­strasjon der en svart djevelfigur lager en kornsirkel med ljåen. Det eneste kjente originaleksemplaret befinner seg på British Library, som ble gransket av Andy Thomas i 2005.


Nyhetspamflett fra 1678.

Det vitenskapelige tidsskriftet Nature hadde den 29. juli 1880 et brev fra vitenskapsmannen J. Rand Capron, der han beskriver sirkler av nedlagt korn, med et midtpunkt av stående kornstrå, i en hvete­åker i Surrey, England.

 

Terry Wilson har i boken The secret history of crop circles (1998) oppsport rapporter om nesten 300 kornsirkler før 1980, minst 25 av dem før Andre verdenskrig. Men det var først på 1970-tallet at kornsirkelfenomenet fikk oppmerksomhet utover lokalt landsby­snakk. De fleste kornsirklene dukket da opp i fylkene Hampshire og Wiltshire i det sørvestlige England. En merkedag var den 15. august 1972, da UFO-forskeren Arthur Shuttlewood og den ameri­kanske journalisten Bryce Bond var øyevitner til en spontan dannelse av en kornsirkel ved Star Hill.



1980-tallet.

Det var på 1980-tallet at kornsirkelmysteriet utviklet seg til et eget studium, cerealogi. For noen engelskmenn ble feno­menet en lidenskap, de ble kalt croppies. Alle kornsirklene var på dette tidspunktet svært enkle: En eller flere sirkler i nærheten av hver­andre, og kanskje med noen streklinjer her og der. De var gåtefulle men virket samtidig menings­løse. De kunne være resultat av ukjente naturkrefter. På slutten av 1980-tallet ble hundrevis av kornsirkler rapportert hvert år, de dukket opp over hele England. Noen få observasjoner ble gjort i utlandet. UFO-forskere begynte å finne dem interessante, og det var indikasjoner på at myndig­hetene i hemmelighet studerte dem. Militære helikoptere ble ofte sett der kornsirklene dukket opp.

 

Den første kornsirkelboken ble utgitt i 1989 av Delgado og Andrews, Circular Evidence. Boken økte den offentlige interessen, og forfatterne satte samme år opp en observasjonsbase ved Cheesefood Head i Hampshire. Målet var å filme dannelsen av en kornsirkel. Vel 60 personer byttet på å holde utkikk dag og natt; etter åtte dager ga de opp. 1980-tallets siste kornsirkel dukket opp den 12. august 1989 ved Winterbourne Stoke, Wiltshire. Selv om dette tilsyne­latende bare var en stor enkel sirkel, var kornet inne i sirkelen lagt ned i flere segmenter som gikk i hver sine retninger. Dette var nytt og spennende! Ingen var ennå klar over det, men denne kornsirkelen avsluttet den ”uskyldige” epoken karakterisert ved enkle kornsirkler der mystiske naturkrefter var den beste forklaring.

 

1989, Wiltshire.

 

 

1990. Gjennom hele 1990-tallet ble ca. 250 kornsirkler rapportert årlig verden over, de aller fleste i England. Den 23. mai 1990 kom det første pikto­grammet til syne, ved Chilcomb i Hamp­shire. Et piktogram kan beskrives som et komplekst symbol bestående av flere geo­metriske figurer som er relatert til hverandre på en harmonisk og ryddig måte. Det første pikto­grammet skapte sensa­sjon. En tynn sti forbandt to sirkler, og på hver side av stien lå to rektan­gulære ”bånd”. Tre uker senere dukket det samme mønsteret opp på ny i en annen åker, denne gang langt bedre utført. Utover sommeren dukket andre piktogrammer opp, ingen hadde noen klar idé om hva de skulle forestille. Noen minnet mest om protein­molekyler.

 

Ifølge zulu-shamanen Vusamazulu Credo Mutwa, i boken Isilwane The Animal: Tales and Fables of Africa (1996, Cape Town), skal piktogrammer i korn, sand og gress ha forekommet i over 4000 år i Sør-Afrika, hvilket ble betraktet som kommunikasjon fra gudene. Disse piktogrammene ble alltid møtt med feiring blant folket, for det betydde at gudene brydde seg om dem. Andreas Müller intervjuet Mutwa i 2005 om kornsirkler, hvilket resulterte i en artikkel året etter, IZISHOZE ZAMATONGO: Credo Mutwa shares Africa’s traditional knowledge about Crop Circles and related phenomena.

 

Piktogrammene representerte et kvantesprang i kornsirkelmysteriet. Medieinteressen økte betydelig og nye forskere ble tiltrukket. Center for Crop Circles Studies (CCCS) ble dannet, og med årene oppsto avdelinger over hele England samt i utlandet. Når man ser et piktogram – enten det er på papiret, på et veiskilt, i en kornåker eller i en uthugd steinblokk på Mars – er man aldri i tvil om at det er resultat av intelligent design. Spørsmålet er bare hvem som plantet mønsteret. Noen mente det var vesener fra rommet, andre mente at mennesker sto bak samtlige, og et mindretall mente at naturånder som alver, feer, og deva’er sto bak. Dette året var piktogrammene såpass enkle at spøkefugler kunne ha lagd dem. I sommer­månedene i England vil en spøkefugl ha fem nattetimer på seg før morgenlyset avslører ham.

 

 

1991. Dette året utviklet piktogrammene seg et skritt videre. Figurene lignet på hvaler og insekter, men kunne også tolkes i mange andre retninger. Og selv om figurene skulle bli tolket riktig, gjensto tolkningen av budskapet. Ville kornsirkelmakerne bare tilkjennegi sitt nærvær, eller prøvde de å si noe mer? Årets desiderte høyde­punkt kom til syne i en kornåker ved Barbury Castle i Wiltshire den 17. juli. Det var en komplisert geometrisk figur bestående av sirkler og triangler som kunne være alt fra innvielses­symbol til hellig geometri.


Barbury Castle, 1991

En stor overraskelse var da den første fraktalen dukket opp, i en åker ved Cambridge. En fraktal er en geometrisk figur som stadig danner de samme mønstrene på mindre nivåer. Hvis en liten del av fraktalen forstørres, vil det samme mønsteret komme til syne, og slik kan man fort­­sette i det uendelige. Fraktalgeometri ble grunnlagt via computer­grafikk av den polsk­fødte matema­tikeren Benoit B. Mandel­brot (1924-2010), som ga den første beskrivelsen av fraktal­teori i en bok på fransk som utkom i 1975. Ifølge Mandelbrot er hele naturen en fraktal. Fraktaler ble en gjenganger på kornåkrene utover på 1990-tallet, i stadig nye fasinerende og krevende mønstre.

 

Fra Tyskland kom spennende nyheter som siden langt på vei har blitt dokumentert. Et stort og komplekst piktogram dukket opp i Grasdorf den 22. juli. Ti dager senere oppdaget en mann med metalldetektor tre metallplater som lå ca. 50 cm nede i jorden under piktogrammet. I hver av de tre metallplatene; en i gull, en i sølv og en i bronse, var piktogrammets mønster nøyaktig risset inn. Den ene platen, på 5 kilo, besto av 99,9 % rent sølv, som ikke lar seg fremstille på Jorden. Verdien av materialene ble anslått til 200.000 tyske mark. For mer om denne saken, med flere bilder, se web-siden The Mysterious Metal Plates Found under the Grasdorf Crop Circle.

 

Fotografi av piktogrammet og den ene metallplaten.

 

 

Årets siste og mest dramatiske nyhet var et stort oppslag i september i avisen Today, ”Mennene som lurte verden”. To pensjonerte herremenn, Dave Chorley og Doug Bower (67 og 62 år gamle), sto frem og tok æren for å ha laget samtlige korn­sirkler som hadde dukket opp frem til da. Senere modererte de uttalelsen til kornsirkler som hadde dukket opp i England de siste 13 årene siden 1978! De hevdet altså da å ha vært ute hver natt hver sommer siden 1978 for å lage korn­sirkler. Det eneste verktøyet de brukte, var tau og trestenger. Deres ”avsløringer” ble tele­grafert kloden rundt; selv til perifere strøk som aldri før hadde hørt om kornsirkler. De to pensjonistenes fanta­stiske påstander ble umiddelbart den offisielle sannhet for alle som ikke ville høre mer om mystiske lysfenomener, UFO’er og romvesener. Den dag i dag er denne ”bekjennelsen” det siste og ende­lige ordet i debatten om kornsirkler for Establishment-media, for en stor prosentandel av befolkningen, og for skepsiserne.

 

For studenter og forskere av kornsirkelmysteriet var det åpenbart at ikke noe av det Dave og Doug sa kunne forklare noe som helst. Nærmere undersøkelser viste at de to pensjonistene ikke behersket de nødven­dige matematiske og geometriske kunnskaper for å kunne konstruere piktogrammene. De primitive kornsirklene som de senere lagde som demonstrasjon for presse og TV-kameraer, kunne ikke måle seg i kvalitet med de kornsirklene som de tok æren for. Da de ble spurt hvordan de kunne lage flere kornsirkler rundt omkring i England samme natt, måtte de ytter­ligere modifisere seg til bare å ta æren for dem innen et bestemt område i Sør-England. Dave og Doug sa at de etter denne mediebekjennelsen ville trekke seg tilbake, de kom ikke til å lage flere korn­sirkler. Man kunne derfor forvente en betydelig reduksjon i antall kornsirkler de kommende årene; ja, kanskje hele fenomenet ville opphøre? Men kornsirkel­mysteriet rullet videre, i samme takt som før med 200-250 forma­sjoner årlig, som om Dave og Doug aldri hadde bidratt med noe som helst!

 

 

1992-93.

Etter de to forrige årene forventet mange croppies at hvert år skulle bringe stadig større og flottere formasjoner. For dem ble 1992-93 en skuffelse. Disse to årene var på linje med 1991. Etter ”skandalen” med Dave og Doug var medieinteressen lav. I 1992-93 dukket for første gang bløffmakerne opp i stort antall. For hvert piktogram som ble oppdaget, kontaktet flere personer uavhengig av hverandre pressen og tok æren for verket. Ingen av dem prøvde å bevise sine påstander på noen som helst måte. Men det trengte de heller ikke, pressen elsket deres ”avsløringer”. Noen av bløff­makerne holdt offent­lige demonstrasjoner, men det de da presterte impo­nerte ikke noen. Ingen av disse personene hadde peiling på matematikk eller hellig geometri. Bløffmakerne hadde imidlertid effekt på entusiastene; ingen turde lenger å erklære en korn­sirkel for ekte.

 

Molekylærbiologen Horace R. Drew, som også skriver under navnet Red Collie, har kommet på sporet av at de fleste genuine kornsirkler er astronomisk relaterte, og har lagt ned mye arbeid i å tolke slike kornsirkler. I 2007 postet han et spennende web-notat, A twenty-year mystery solved: the crop hieroglyphs of Wiltshire 1990-1993 and Alton Barnes 1999 are purely astronomical, and show various events in Earth's sky contemporary with their appearances. I dette notatet identifiserer han symbolene for Solen, Merkur, Venus, Jorden, Månen, Mars, Jupiter og Saturn, samt for konjunksjon og opposisjon. Symbolene ble brukt til å beskrive reelle konjunksjoner, opposisjoner og solformørkelser. Da slik informasjon er tilgjengelig i alle almanakker, må poenget med disse tidligste piktogrammene ha vært at vi skulle lære oss ABC’en i deres symbolspråk.

 

 

1994. 1994 ble et nytt toppår. For første gang hadde enkelte pikto­grammer en slik kvalitet at det syntes utelukket at mennesker kunne stå bak, gitt deres tidsfrist på fem timer. Skep­tikere som fortsatt insisterte på at mennesker sto bak, måtte endre sine forklaringer angående motivasjon og teknikk. Forma­sjonene hadde nå blitt så avanserte og arbeidskrevende at uansett hva de var, var de i hvert fall ingen ”spøk”. Insekter var igjen et tema, med bl.a. en flott skorpion og edderkopp som motiver. Ett av årets høyde­punkter var et vakkert edderkopp­nett som oppsto 11.-12. august ved Ave­bury i Wiltshire.

 

Avebury, 1994.

 

Bøndene hadde hisset seg kraftig opp over kornsirkelfenomenet og hordene av nysgjerrige som respektløst trampet omkring i deres åkre. De fikk den nasjo­nale jordbruks­foreningen til å utlove en belønning på flere tusen pund for informasjon som kunne lede til rettslig forfølgelse av kornsirkelmakerne. Pr. 2003 hadde bare én person blitt rettslig forfulgt og straffet for å ha laget én kornsirkel. Det var i 2001, mannen fikk en bot på 140 £. Hva sviktet? Var det ingen anmeldere, eller ingen å anmelde?

 

Den 1. juli 1994 ble en 100-meter stor formasjon med astronomisk motiv oppdaget i en åker ved West Stowell i Wiltshire. Motivet forestilte planetene Mars, Jupiter og Saturn i konjunk­sjon, med stjernebildet Cetus som bak­grunn. En sinna bonde ødela formasjonen samme dag. Dette pikto­grammet hadde tydelig­vis et budskap av betydning for dem som sto bak, for det samme motivet dukket opp på ny tre uker senere, denne gang langt bedre i utførelsen. I 1998 oppdaget amatørastronomen Jack Sullivan ved hjelp av dataprogrammer at den avbildete konstella­sjonen kom til å oppstå ved midnatt GMT den 6.-7. april 2000. Croppiene måtte belage seg på å vente to år i spenning.

 

Den 4. april 2000 hadde Solen et av århundrets kraftigste koronamasseutbrudd (CME), hvilket resulterte i ualminnelig sterk solvind. Solvinden resulterte igjen i kraftig geomagnetisk storm med det bredeste syn av nordlys på mange år, natten 6.-7. april 2000! Nordlyset gikk på tvers av England og andre deler av Europa (NASA-rapport). Dersom kornsirkelmakerne i 1994 forutså koronamasseutbruddet i 2000, presist til en spesifik dato, er de ufattelig langt foran oss. Kornsirkelåret 1995 var på linje med 1994.


West Stowell, 1994.

 

1995. Eva-Marie Brekkestø oppsummerte i kapittel 8 i sin bok Kornsirkler: Underverk i åkeren (2010) de mest åpenbare tolkningene av hva korn­sirkler flest fremstiller eller represen­terer, og hva deres budskap kan være. Hun skriver innledningsvis i kapittelet:

 

”Enkelt sagt faller kornsirkelmønstrene i tre kategorier:

·       gjengivelser av kjente symboler fra ulike kulturer

·       mønstre som henter former fra naturen

·       matematiske mønstre

 

Noen mønstre er kombinasjoner av disse kategoriene. Andre mønstre ser ikke ut til å representere noe annet enn en lek med form. Noen kornsirkler faller helt utenfor kategoriene, slik som de to formasjonene med ansiktene fra 2001 og 2002. Disse inneholdt også lesbare meldinger som ser ut til å være budskap til Jorda fra utenomjordiske sivilisasjoner.”

 

 

Denne inndelingen og tolkningen av kornsirkler er ikke i seg selv feil. Men kan vi gå dypere? Har det viktigste og overordnete budskapet ved åkermønstrene blitt presentert for subtilt og i et for vanskelig symbolspråk for vårt intellekt?

 

Som kjent, det var i 1995 at Nancy Lieder opprettet web-basen ZetaTalk. Zetaene har kommen­tert flere titalls kornsirkler fra 1995 til 2003. De har tolket disse kornsirklene som bildemessige frem­stillinger av Nibirus seilas mot den indre delen av vårt solsystem, sør for ekliptikken, som de hevder Nibiru nådde våren 2003. Her gjengis ZT-notatet Crop Circles (1995):

 

”Menneskene har alltid hatt ærefrykt for kornsirkler; du kan være sikker på at dette ikke er den første æra der kornsirkler har vært utbredt. Kornsirklene taler til underbevisstheten, som sewr mønstrene og fornemmer deres mening, mens dagsbevisstheten ikke har peiling. Hva der deres mening? Kornsirklene forteller deg, i et universelt språk, om kommende begivenheter. Vi snakker ikke her bare om fysiske begivenheter, slik som jordskorpeforskyvningen, men også åndelige begivenheter. I fortiden ble disse enkle men talende beskjedene plantet, med tiltagende hyppighet og alarmerende karakter, i tiden frem til jordskorpeforskyvningen. Denne gang, pga. transformasjonen, er det imidlertid flere enn én beskjed å formidle. Hva er deres budskap, og hvorfor ikke bare fortelle dem, eller etterlate seg skrevne ord? Vel, kontaktpersoner mottar selvsagt disse beskjedene ansikt til ansikt, men hva med resten av verden? De som står bak kornsirklene er en ET-gruppe som ikke kan delta i Jordens trans­formasjon på noen annen måte, da de er en livsform som lever i vannet. Deres romskip er derfor fylt med den atmosfæren som de puster i, vann. Således, dette er hvordan de tjener saken.

 

Observatører har registrert at kornsirklene synes å dannes nærmest øyeblikkelig. De blunker, og merker så at noe er annerledes i utsikten foran dem. Hvilken prosess brukes til å materialisere kornsirklene? Dersom romskip lander og slik lager avtrykk på bakken, så synes tiden å være for kort til dette. Dersom energistråler eller et kraftfelt er involvert, blir ikke dette oppfattet av observatørene. Dannelsen av kornsirkler krever ikke et romskip som lander eller fysisk kraft. Kornet ligger flatt fordi strukturen på stenglene har blitt endret; én side av stengelen vokser hurtig i en prosess som er den motsatte av hva som skjer når voksende planter bøyer seg mot lyset. Denne vekstspurten skjer lavt over bakkenivå da den bestemte strålen, som ved laserkirurgi, er fokusert der. Ordningen av kornet i virvler dannes ved strålens sirkulære bevegelse; den går i sirkler slik som viseren på en klokke, og dropper kornstilkene slik at de faller nærmest samtidig.

 

Er kornsirkler mer effektive enn ord? Absolutt. De registreres i mange deler av hjernen, og forteller en historie med større dybde. Et bilde er verdt tusen ord. Symboler brukes til å formidle astronomiske hendelser, virkninger av ett planetarisk legeme på et annet, bevegelse og retning, hastighet, endring, og for dem som har forstått deres betydning så formidler de også grader og relativ kraft. Stå foran disse bildene og la din underbevissthet tale til deg, og se skogen og himmelen fremfor de enkelte trær. Blir ikke mønstrene presentert med økende kompleksitet, i samsvar med Jordens indre respons på hennes nærmende bror? Kornsirklene begynte med en enkel sirkel, som konstaterte at Jorden er uforstyrret i sin omløpsbane. Så kom kornsirkler bestående av duale sirkler og ringer, som formidlet det tiltagende samspillet mellom Jorden og hennes bror, den tolvte planet. Ringene symboli­serer naturligvis tyngdekraftens tiltrekningskraft, tiltagende i styrke. Lange linjer som forbinder sirklene; har ikke den tolvte planet, i dens atferd som en komet, en bane hvori den nærmere seg? De periferiske sirklene representerer de andre planetene i ditt solsystem, eller i det bredere system som omfatter den tolvte planets reise.

 

Og hva med skorpionhalen: Serien av prikker som følger etter hverandre og som danner en kurve? Kommer ikke den tolvte planet sammen med et følge av mindre måner? Da den tolvte planeten dominerer gravitasjonsfeltet, blir ikke månene trukket inn i konflikt ang. deres plassering. De danner en hale på deres reisende herre, som små andunger på rad. Vil ikke den tolvte planetens måner gå i sirkel, slik som de måner som menneskene er familiære med? Mens månenes orbitale bevegelse antas å være et resultat av balansen mellom månens sentrifugalvirkning og tiltrekningen til planeten i sentrum, så er der faktisk andre variabler. Månene som går i orbitale baner er i bevegelse fordi de strekker seg mot Solen og andre planeter, som en virvlende danser som aldri får bestemt seg for hvilken partner å velge.

 

Den totrådete spiralen, av mange feiltolket som en DNA-tråd, er en bildemessig representasjon av Jordens rotasjon og måten den begynner å justere seg til rotasjonen til den ankommende tolvte planet. Som vi har forklart, Jordens rotasjon er forårsaket av bevegelsen til elementene i Jordens kjerne som prøver å unnslippe eller nærme seg krefter i det utvidete solsystemet. Jordens rotasjon har allerede saknet farten, et faktum som forskerne allerede har erkjent og som allerede har blitt gitt forskjellige bortforklaringer i media. For dem som har vanskelig for å tro at innflytelsen fra den tolvte planet kan være så sterk når den er så langt borte, la oss nevne hvor fininnstilt mange forhold i naturen er. Jordens normale rotasjon er det balanserte resultatet av alle faktorene i Solsystemet og bakom. Det er nok med en fjær for å tippe vektskålene når de er perfekt balansert, og den tolvte planets fjerninnflytelse på Jorden virker på denne måten.

 

Ballen av overlappende sirkler, som alle berører en indre sirkel, er ment å formidle et nytt fenomen på Jorden, som forbereder de som ser [dette symbolmønsteret i forskjellige korn­sirkler] på dette fenomenets manifestasjon. Jordens magnetiske felt strekker seg som en krumning langt ut i verdensrommet, slik at på Jordens overflate vil et kompass nesten alltid peke mot nord. Jordens virvlende kjerne vil i tiltagende grad tvinges til å stå i opposisjon til det magnetiske feltet fra den nærmende tolvte planet, og vil da i tiltagende grad sende ut mindre magnetiske felter som ikke peker nordover, men som vendes tilbake inn mot Jorden på den måten som vises av de overlappende sirklene.

 

Kornsirkler presenterer en mulighet til å forstå, ved et øyekast, det kommende tiåret. Etter som jordskorpeforskyvningen nærmer seg, vil kornsirklene presentere presise forutsigelser om været, være en guide til familie-affærer, være en tidtabell for å rydde opp i det nåværende og forberede seg på fremtiden, og vil være det sanneste barometer som menneske­heten vil bli gitt. Besøk kornsirklene ofte, og la deres budskap synke inn.”

 

 

Fra ZT-notatet Circle Locations (1996):

 

”Kornsirkler oppstår verden over, men i noen land får de mer pressedekning og oppmerk­somhet, og mest i Storbritannia. Kornsirkler dukker like ofte opp i landene i den tredje verden, men der sulten råder kommer kornsirkler i bakgrunnen. Lenge etter innhøstningen er det lite å undersøke. Storbritannia var en gang verdens overlegne supermakt, som hersket på havene med sin flåte, og hennes befolkning lengter likevel etter å være først i noe. Således, som en følge av pressens interesse for kornsirkler i Stor­britannia, har noen av de beste kornsirklene blitt plantet der i forventning om god pressedekning.”

 


1996. 1996 ble et nytt toppår, med flere nye rekorder. Fraktaler var ett av temaene. Den 7. juli en søndag ettermiddag, bare noen hundre meter fra det berømte Stonehenge-monumentet, dukket et fraktal­mønster opp kjent som et ”Julia-sett”. Mønsteret minnet mest om en krum tusenbein, var 279 meter lang, og besto av hele 151 sirkler. Flere uavhengige kilder kunne konstatere at fraktalen måtte ha blitt til i løpet av 45 minutter, mellom 17:30 og 18:15. En engelsk lege som først passerte over stedet i et sightseeing-fly, og like etter passerte stedet langs veien i sin bil, hevdet at formasjonen måtte ha blitt til i løpet av få minutter. Stedet var fullt synlig fra veien hvor det var stor trafikk, og en Stonehenge-sikkerhetsvakt spaserte omkring i området. Utførelsen var fullkommen, alle mål og vinkler var i perfekte forhold til hverandre. Aldri tidligere hadde man fått en så tydelig demonstrasjon på at et impone­rende piktogram ikke var menneskelagd. Selv media forsto dette, og folk strømmet til.


Ved Stonehenge, 1996.

Et enda mer imponerende mønster dukket opp den 29. juli ved Windmill Hill i Wiltshire. Tre identiske fraktaler lik Stonehenge-tusenbeinen gikk i spiral ut fra samme felles hodepunkt (et trippel Julia-sett). Tripletten besto av til sammen 194 sirkler, hvilket var ny rekord. Mange syntes denne var 1990-tallets fore­løpige høydepunkt.


Windmill Hill, Wiltshire, 1996.

I en åker ved Alton Barnes i Wiltshire så man et piktogram som kunne minne om et DNA-mønster. To lenker bestående av 89 sirkler gikk i spiral rundt hverandre. Den kvinnelige bonden som eide marken utfordret alle spøke­fugler og bløffmakere til å lage en kopi ved siden av originalen i en offent­lig demonstrasjon. Ingen tok utfordringen.


Alton Barnes, Wiltshire, 1996.

 

1997-99. Ca. 1/3 av åkermønstrene ble nå rapportert utenfor England, med Nederland og Tyskland som nr. 2 og 3. Også i 1997 var fraktaler et tema, denne gang med triangelet og ikke sirkelen som hoved­­komponent. Den flotteste triangulære fraktalen dukket opp den 8. august ved Milk Hill i Alton Barnes, og besto bl.a. av 198 små sirkler. Et amerikansk oppmålings­firma ble bedt om å vurdere for hvor mye tid de ville trenge for å lage en kopi i samme størrelse. Svaret var 2,5 dag for å gjøre de nødvendige matematiske bereg­ninger, pluss fire-fem dager hvis fraktalen skulle lages på dagtid, og ytterligere 4-5 dager hvis den skulle lages i mørket. Antall timer arbeidskraft ville koste nær 4000 dollar. Dersom fraktalen skulle lages nøyaktig, ville det være nødvendig å sette opp 340 referanse­punkter i marken!


Milk Hill, 1997.

Den 1. august 1997 dukket en ny type piktogram opp i Etchilhampton, Wiltshire, med et rutenett som mønster. Inne i en stor sirkel lå et rektangulært felt bestående av 780 (!) små kvadratiske bunter med stående korn: 26 bunter langs den ene siden og 30 langs den andre. Flere slike rutenett-piktogrammer skulle komme med årene. Dette første rute­nettet ble tolket av forskeren Michael Glickman som en mayakalender som pekte i retning av mayaenes kalendersluttår 2012. Et annet piktogram samme år viste en fullendt figur av Kabbalaens (jødenes esoteriske system) hellige symbol ”Livets Tre”.


Etchilhampton, Wiltshire, 1997.

Året 1998 dukket en trio av syvfoldige mønstre opp; dette var det første året der tallet syv ble hyllet. Ett av de syvfoldige mønstrene minnet om en hindu-lignende mandala, og hadde det hittil største enhetlige arealet som noen gang hadde blitt lagt flatt i et piktogram: På ca. 6.000 kvadrat­meter (East Field, Alton Barnes, 9. juli 1998).


East Fields, 1998.

I 1999 kom flere piktogrammer med religiøse symboler: Det jødiske Menorah-symbolet, det tibetanske Antahkarana-symbolet, og det sumeriske bevingede klodesymbolet for planeten Nibiru. Den 6. august ved Bishops Cannings i Wiltshire dukket et av de mest originale pikto­grammene opp. Motivet var ordinært nok, syv armer som gikk ut fra et felles senter. Men arealet mellom armene hadde et typisk flettekurvmønster. Denne optiske effekten ble oppnådd ved at kornet ble lagt ned i flere lag oppå hverandre i tversgående retning. En rasende bonde ødela denne med skurtreskeren sin bare tre timer etter at den ble oppdaget, men to tyske croppies rakk heldigvis å fotografere den fra et mikrofly.


Bishops Cannings, 1999.

.
Nærbilde av piktogrammet ovenfor.

Et fantastisk tiår hadde passert, med et para­normalt fenomen gående på høytrykk hver sommer. Ingen hadde forutsagt noe slikt. Forvent­ningene var store til det neste året, mange håpet i det stille på et nytt kvantesprang... inn i ukjent og spennende dimen­sjon.

 

 

2000. Året begynte litt tregt, men utover sommeren kom en rekke over­raskelser, bl.a. flere 3-dimensjonale kunstverk. Tre av de flot­teste pikto­gram­mene dette året hadde alle det til felles at de besto av et stort antall små kompo­nenter. Disse må ha vært uhyre arbeidskrevende hvis de ble laget for hånd, og de kan neppe ha blitt laget fra bakkenivå da tramping omkring ville ha ødelagt verkene. Først ute var et kvadratisk rutenett bestående av 1600 (!) ruter, ved East Kennett i Wiltshire den 2. juli. Rutene besto av stående kornbunter, mens rommene mellom dem besto av korn som var nedlagt på en særdeles ryddig måte. Estetisk var ikke formasjonen noe særlig; til gjengjeld var de to neste til å miste pusten av. Det ene mesterverket mani­festerte seg i en hvete­åker i Avebury Trusloe den 22. juli, og hadde en diameter på 73 meter. Forma­sjonen ga inntrykk av å være partikler som ble holdt i et magnetisk felt der de dannet et interferensmønster.

 
Avebury Trusloe, 2000.

Det andre mesterverket har allerede prydet flere bokforsider pga. dets vakre design i full­kommen utførelse. Piktogrammet dukket opp i en hvete­åker ved Picked Hill i Wiltshire den 13. august, med en diameter på 76 meter. Noen har beskrevet mønsteret som blomsten på en solsikke, andre som en logaritmisk spiral. Mønsteret besto av 308 stående triangulære kompo­nenter, hver av sidene på hver komponent var svakt buet. Denne landskapskunsten er verdig å henge foto­grafiske plakater av opp på veggen.


Picked Hill, Wiltshire, 2000.

 

2001.

Mange skeptikere spådde at dette året ville se langt færre kornsirkler enn før, for ingen mennesker ville lenger våge seg ut på åkrene. For det første var det nyhetene omkring den aller første mannen som ble dømt for å ha laget en kornsirkel. For det andre var det munn- og klovsyken som plaget England dette året, med trusler om bøter på 5000 £ for å bevege seg inn på gårdseiendommer med oppholdsrestriksjoner. Men skep­tikerne tok feil igjen, kornsirklene materialiserte seg i samme takt som før. Flere religiøse symboler viste seg, bl.a. aztekernes kveilete Oroborus-slange som sluker sin egen hale, og en 3-dimensjonal fremstilling av en pyra­mide med solen i bakgrunnen.

 

Det første høydepunktet inntraff den 12. august ved Milk Hill i Wiltshire, der man målløs kunne beskue verdens hittil største åker­mønster. Motivet var en fraktalaktig spiralgalakse med seks armer som snor seg ut fra sentrum. Fra sidene på hver arm ser man begyn­nelsen til nye armer. Kolossen hadde en diameter på 270 meter, og besto av 409 sirkler. Sirklene varierte i diameter fra 1,2 - 21 meter. Pilotene måtte fly høyere enn vanlig for at fotografene skulle få hele vidunderet med på kamera! Spiralgalaksen tiltrakk seg hele verdens oppmerksomhet, en endeløs prosesjon av fly og heli­koptre surret over.


Milk Hill, Wiltshire, 2001.

Ingen bløff­makere var dumme nok til å ta æren for denne! Med utgangspunkt i at den har blitt til på maksimalt fem timer, må hver sirkel ha blitt til med et gjennom­snitt på maksimalt 44 sekunder dersom den hadde blitt lagd av én person. Hvis noen av leserne vil ha en liten smak på hvor hurtig dette er, kan de prøve å lage en minimodell på papiret i løpet av fem timer. Samme grad av geometrisk perfeksjon må forventes. Et annet interessant moment ved formasjonen var at den oppsto på en fryktelig våt natt etter flere dager med sammen­hengende regn. De første som besøkte forma­sjonen sank ned i gjørme til anklene da de gikk ut på jordet. Likevel fant de ikke så mye som en søleklump i sirklene.

 

Årets andre høydepunkt begynte den 14. august i en hveteåker ved Chilbolton i Hampshire, ca. 200 meter fra stedets radioteleskop. En rektangulær formasjon på 44 x 57 meter ga fra fly­høyde inntrykk av å være et punktbilde av et menneskelig ansikt. Noen ”punkter” besto av nedlagt korn, andre av stående korn. Prinsippet er det samme som benyttes i avisenes sort/hvitt-bilder.


Chilbolton 14/8-2001.

Fem dager senere, før noen hadde rukket å gjøre seg opp en mening om Ansiktet, kom neste overraskelse. Ca. 200 meter lenger borte dukket en annet punkt­bilde opp, på 27 x 80 meter, med små symboler på. Før dette kommenteres nærmere, trengs en liten forhistorie. Den 16. november 1974 ble en ”melding” sendt ut i det dype verdensrommet fra datidens verdens største radio­teleskop, i Arecibo i Puerto Rico. Meldingen hadde form av 1679 pulser i binærkode (0-tall og 1-tall). Dette var SETI-prosjektets (Search for Extra-Terrestrial Intelli­gence) forsøk på å oppnå kontakt med utenom­jordisk intelligent liv. Meldingen var rettet mot stjerne­hopen M13, som ligger 25.000 lysår borte og består av ca. 300.000 stjerner. Meldingen inne­holdt informasjon om livets viktigste grunnstoffer, vårt DNAs struktur og kjemiske sammen­­setning, menneskets høyde, klodens befolknings­antall, vårt solsystem og Jordens plas­sering heri, samt diameteren på radio­teleskopet.

 

Den punktbilde-meldingen som viste seg i hveteåkeren den 19. august 2001 i Chilbolton var i layout og innhold nær identisk med Arecibo-meldingen, men med ni avvik ifølge en analyse av Paul Vigay. Meldingen informerte om at: Silisium som et viktig grunn­stoff for dem; deres DNA har en annen struktur; de er lavere enn oss (ca. 100 cm) men har større hoder; muligens er tre av planetene i deres solsystem befolket; og de har en totalbefolkning på ca. 21 milliarder. Responsen som ble plantet i Chilbolton kom som et sjokk på mange. Var vi vitne til et nytt kvantesprang i kornsirkel­mysteriet, fra piktogrammer til punktbilder, og fra abstrakte symboler til kodete meldinger? De fleste eksperter foretrakk å være skeptiske, men alle var meget imponert over utførelsen.

 

        

                                                         T. v.: Meldingen fra Arecibo 16/11-1974.     T.h.: Responsen til Chilbolton 19/8-2001.

 

 

Det siste høydepunktet i kornsirkelsesongen 2001 var at en anerkjent forsker for første gang skulle bli øyevitne til dannelsen av en kornsirkel. De tidligere observasjonene hadde alle blitt gjort av personer med lite eller intet kjenn­skap til fenomenet. Den 21. august var den amerikanske kornsirkelforskeren Nancy Talbott, leder av BLT Research Team, på studietur utenfor Amsterdam i Nederland. Hun bodde hos den psykisk begavete nederlenderen Robbert van den Broeke (HomePage), som synes å tiltrekke seg kornsirkler, lys­fenomener og UFO’er. Om natten ble hun vekket av at kyrne rautet, så hun kikket ut vinduet. I løpet av 5-6 sekunder kom og forsvant etter hverandre, fra himmelen og ned til marken, fire ca. 30 cm lange ”rør” av lys. Huseieren var også vitne til lysshowet. De sprang ut og så en nylig dannet formasjon, ca. 10 meter lang og 6 meter bred, i et bønnebed. Talbott syntes hun så bønnene dampe.

 

 

2002. Årets desiderte høyde­punkt inntraff den 15. august, da en punktbilde-formasjon dukket opp i en åker ved Crabwood Farm House i Winchester, 14 km fra Chilbolton. Piktogrammet sendte sjokk­bølger gjennom hele landet. Inne i en rektangulær ramme kunne man se en skarpt avtegnet ansiktsprofil til en zeta. Halvveis inne i rammen og halvveis utenfor kunne man tydelig se en CD med et binær-kodet budskap. Det skrem­mende var ikke bare valget av en zeta, men også ansiktets karis­matiske uttrykk. Flere har beskrevet uttrykket som ondskaps­fullt, men det er nok en projek­sjon.


Crabwood Farm House, Winchester, 2002.

Zeta-ansiktet var langt skarpere og teknisk sett mye mer forseggjort enn Chilbolton-ansiktet. Et helt annet prin­sipp hadde blitt brukt, som gir samme visuelle effekt som fjernsyns­skjermen. Zeta-ansiktet besto av over 1500 kompo­­nenter; fra flyhøyde lå alle i perfekt forhold til hver­andre. Den ekspertgruppen som først kom til stedet, mente at bildet umulig kunne ha blitt lagd fra bakkenivå. Hvert fotskritt inne i den hadde en destruktiv virkning, hvilket de selv kunne bekrefte. Flere andre faktorer utelukker at bildet kan ha blitt skapt av mennesker på bakke­nivå.

 

Det tok ikke en lang tid før det ble oppdaget at beskjeden inne i CD’en var skrevet i 8-bits binærkode, som så kunne dekodes ved hjelp av ASCII-karaktersettet som anvendes i alle data­maskiner. Teksten løper fra CD’ens senter og i spiraler utover, akkurat som på en vanlig CD. Den dekodete teksten er på engelsk, og lyder slik (ifølge Jack Sullivan):

 

“Beware the bearers of FALSE gifts & their BROKEN PROMISES. Much PAIN but still time. BELIEvE. There is GOOD out there. We OPpose DECEPTION. Conduit CLOSING. Acknowledge.”

 

Omtrentlig oversettelse til norsk:

”Se opp for budbærere av FALSKE gaver og deres BRUTTE LØFTER. Mye SMERTE men fremdeles tid. TRo. Det er GODT der ute. Vi MOTsetter oss BEDRAG. Kanal STENGES. Anerkjenn.” 

 

Etter beskjedens siste ord, løper en tom linje sin siste spiral rundt CD’en. Dette kan tolkes dit hen at vi oppfordres til å skrive inn en anerkjennende melding; det er plass til ca. 18 bokstaver. Hva sikter beskjeden til? Hvordan forklare den merkelige bruken av store og små bokstaver? Noen speku­la­sjoner gikk i retning av at teksten inne­holder flere beskjeder, som vi ennå ikke har avslørt. Noen syntes beskjeden var banal og skuf­fende, med tanke på at dette var ”rombrødrenes” første tekst­melding til oss via et åkermønster. Zetaene selv hevdet bestemt at dette piktogrammet var et ”opplagt bedrag”, og at tekstbeskjeden på engelsk var bevis nok for dette.

 

2003. Europa hadde dette året den varmeste sommeren på minst 500 år. I England resulterte det i at skur­treskerne avsluttet kornsirkelsesongen 2-3 uker tidligere enn vanlig, i midten av august. Mange følte seg da snytt både for en oppfølger til ”zeta med CD”-mysteriet fra året før og for den tradisjonelle ”grand finale”. Det kanskje mest spesielle ved dette året var fordelingen av kornsirkler. Storbritannia hadde bare 75 stykker, hvilket var betraktelig lavere enn vanlig; mens resten av verden hadde 130, hvilket var høyere enn vanlig. Tyskland og Italia satte nye nasjonale rekorder med henholdsvis 58 og 14 kornsirkler.

 

Her skal bare nevnes ett av høydepunktene. Den 4. august, ved Walkers Hill, Alton Barnes, dukket et kreativt mønster opp av et klodeformet objekt med følge av mindre kloder som dramatisk ”nærmet seg” i størrelse og kraft vårt ståsted. Det klodeformet objektet fremstilles på sitt nærmeste som en svale, hvilket indikerer at mønsteret representerer en himmelsk eller astronomisk begivenhet. Det var våren 2003, ifølge zetaene, at Nibiru med sitt haleheng av et tyvetalls mindre måner nådde den indre delen av vårt solsystem. 


Walkers Hill, Alton Barnes, 2003.

For dem som vil studere nærmere noen zeta-analyser av kornsirkler fra 2003, klikk på linkene nedenfor. 

 

May 14: Newcastle Hill relation to Stoppage Size.

June 21: Waden Hill rise to the Ecliptic.

July 4: Horicon Marsh and California circles Ecliptic Rise clue.

July 4: Horicon Marsh circles for Occultation Size at passage clue.

July 21: Hackpen Hill rotation stoppage Dial.

July 31: Westoverton Key to the path.

August 2: Eastfield/Southfield reference to Solstice with Quake/Pole occurrence and September Days.

August 2: Eastfield as Eclipse Clue.

August 3: Morgan Hill/Avebury Stone degree of Occultation.

August 4: Walkers Hill reference to Winged Globe.
August 8: Everleigh key to Global Quakes.

August 8: Southfield Sweeping Arms of the Sun.

August 10: North Down Converging 3.

August 24: Ohio soybean field Persona Merge.

 

 

2004-05. Mange flotte piktogrammer ble skapt. I 2004 var diverse negative grupper svært iherdige, særlig noen svartkledde unge menn som foruten å holde ”satanistiske ritualer” også fordrev tiden med å lage amatørmessige korn­sirkler. Problemet var imidlertid at gruppen systema­tisk oppsøkte nylig dannede piktogrammer som opplagt ikke var menneske­lagde, og plantet falske beviser i dem (f.eks. en lommelykt) som skulle ”avsløre” at de var menneske­lagde. Hvem sto bak denne ”satanistgruppen” og betalte dem?

 

Croppie-veteranen Andrew J. Buckley hadde en usedvanlig opplevelse noen timer over midnatt den 26. juli 2004, da han sto på en høydetopp ved Golden Ball Hill nær Alton Barnes, klar til å fotografere hva som enn måtte dukke opp. Hans feltrapport er alt for lang og detaljert til å gjengi her, men han var vitne til to svarte militære helikoptere som kom flygende, hang i luften rett over en åker 3-5 minutter, og så fløy avsted igjen. Da de hadde dratt hadde en enkel og elegant kornsirkel med hvalfigurer blitt skapt akkurat der helikop­trene hadde befunnet seg. Kornet var meget imponerende lagt. Ifølge zetaene er imidlertid denne kornsirkelen genuin. En mulig tolkning er at kornsirkelene viser hvordan elementene i Jordens kjerne roterer rundt, og slik får Jorden til å rotere. Symbolikken med hvaler eller delfiner kan være å rette oppmerksomheten mot det som er ”under overflaten”, i dette tilfellet Jordens kjerne.


Golden Ball Hill, 2004


Umerket helikopter

National Geographic Channel, som eies av mediabaronen Rupert Murdoch, sendte fra april 2005 til august 2007 dokumentarserien Is It Real? Programmet om kornsirkler ble sendt i talløse repriser. For dem som ikke kjenner til denne kanalens misjonering for scientisme og det materialistisk-naturalistiske verdensbilde, gir programmet inntrykk av å være saklig og nøytralt. Programmet gir et falskt inntrykk av at begge parter får presentere sine beste argu­menter og fakta. I juni 2008 vant dokumentarserien til og med en pris, fra Independent Investigations Group (IIG). De hyllet serien som et av de sjeldne show i media som støtter opp om vitenskap og kritisk tenkning. Når man imidlertid ser på hvem andre som har vunnet denne prisen, er de alle representanter for CSI/Skepsis-nettverket (IIGs webside). IIG gir også ut to ”vanære-priser” til dem som fronter det paranormale: Iggie-prisen og ”Truly Terrible Television and Mostly Miserable Movie”-prisen.

 

Zetaene kom i 2004 med flere notater, som f.eks. Orbit lock, Hoaxes og Reminder Circles #4. Notatet Orbit lock gir en generell forklaring på alle piktogrammene der seks eller flere ”armer” strekker seg ut fra et felles punkt i sentrum. De hevder at punktet i sentrum represen­terer Solen, og at ”armene” som strekker seg ut derfra representerer ennå ikke anerkjente kraftfelter som utgår fra Solen og som roterer rundt. Ifølge zetaene er det disse sveipende kraftfeltene som er drivkraften bak planetenes kretsløp rundt Solen, og som er kilden bak det fenomenet som astronomene kaller solvinden (Wiki: Solar wind).

 

Illustrasjon av solvinden

 

I notatet Hoaxes spesifiserer zetaene flere av kjennetegnene på kornsirkler som de hevder er forfalsk­ninger:

  • kornsirklene er gjerne små, og ligger ofte fjernt fra der folk ferdes.
  • preferansen for rette fremmefor krumme streker,
  • inklusjonen av labyrintaktige figurer og mønstre,
  • stenglene er brukket, ikke bøyd ved stengelens ledd­knuter som ved genuine kornsirkler,
  • kornet er lagt i forskjellige retninger over hverandre,
  • mangler presisjon i linjer og kurver. 

Zetaene betrakter kornsirkler med labyrintaktige figurer og mønstre som menneskelagde.


 

2006-2011

I juli 2006 kom zetaene med et notat om forfalskninger, 2006 Hoaxes.

 

I juni 2007 kom zetaene med et notat, 2007 Crop Circles, der deres tolkninger av 21 av årets tidligere kornsirkler var samlet.

 

I 2008, den 23. juni, dukket en av årets mer spennende kornsirklene opp i Secklendorf, Tyskland. Denne ble analysert i ZT Chat 5. juli 2008. For flere analyser fra dette året, se ZT 2. aug 2008, samt ZT Chat 21. juni 2008 for Furze Knoll-kornsirkelen som ble rapportert den 20. juni 2008.

 

I 2009 kom en rekke formasjoner med spennende dyre­motiver, som brennmanet, øyenstikker, fisker, og av en fugl med en annen fugl på ryggen. Analysene av disse ble samlet i ZT nl 14. juni 2009.

 

I 2010 ble syv kornsirkler analysert i ZT Chat 19. juni 2010; seks kornsirkler i ZT Chat 31. juli 2010; og fire kornsirkler i ZT Chat 7. aug 2010.

 

I 2011 ble en rekke zeta-analyser samlet opp i ZT nl 12. juni 2011. Se også ZT Chat 19. nov 2011 for kommentar til en kornsirkel som dukket opp i Ipuacu, Santa Catarina, Brasil.

 

 

2012. Ifølge zetaene var kornsirkelåret 2012 et antiklimaks. På slutten av året hadde de bare funnet 4-5 kornsirkler verdt å bekrefte som genuine og kommentere (se ZT nl 28. okt 2012). Pr. 25 juni 2012 hadde samtlige kornsirkler vært bedrag! Zetaene ga i ZT Chat 30. juni 2012 følgende kommentar om årsaken til elendigheten:

 

“Bedragene, eller forsettlig kornsirkelsvindlene som de bør kalles da motivet er ganske ondsinnet, har blitt bedre utført de siste årene. Motivet bak de velfinansierte forfalskningene er å være et mottrekk til den voksende evidensen av ET-tilstedeværelse, da coverup-flokken ønsker å hevde at all evidensen er menneskeskapt, inkludert forbløffende UFO-shows. Deres motiv er også å skape forvirring rundt den svært så virkelige beskjeden som gis til underbevisstheten gjennom genuine kornsirkler, slik at oppmerksomheten på den nærmende Planet X og dens påventede passering gjennom ekliptikken blir utvannet med nonsens. Året 2012 pr. i dag (tidlig den 25. juni 2012) har ikke frembragt ett gyldig mønster. De er alle små og slurvete utført, og uten signaturen av en ekte formasjon der kornet bøyd ved leddknuten vokser hurtig. Istedet er de most eller brukne, slik bedragene er.

 

Hvorfor har de legitime kornsirklene tilsynelatende opphørt i 2012? Dette skyldes at spillet nå endres. Forfalskningene er så dårlig utførte, så åpenbart slurvete og mislykkete, og uten signaturbeviset av en ET-hånd ved roret vil interessen for kornsirkelmønstre dabbe av. Forfalskningene er bare betydningsfulle gitt en bakgrunn av legitime forma­sjoner, da det er de legitime kornsirklene som skaper oppmerksomhet. Det er nettopp da forfalskningene spretter opp på scenen, inn i rampelyset, og håper å få oppmerksomhet. Dersom kornsirklene fra nå og utover er iferd med å bli ignorert, hva da? UFO-shows, som ses av folkemassene over byene, og som er beriket med forskjellige visuelle effekter utover bare blinkende lys, vil øke. Overraskelser venter på dette området, som vi ikke vil avsløre.”

 


Etchilhampton, Wiltshire. 28. juli 2012.
En av årets få kornsirkler som zetaene bekreftet som genuin.

Motiv: Jordens slingring.

 

 

Vitenskapelige funn og akademisk litteratur

Det følgende sammendrag er hovedsaklig tatt fra Eltjo Haselhoffs bok The deepening complexity of crop circles: scientific research and urban legends (2001). I 1993 tok han doktorgraden i eksperi­mentell og teoretisk fysikk, med laserteknologi og optikk som spesialitet. Haselhoff har skrevet den ene av fire fagfellevurderte artikler om kornsirkler (se Kilder og ressurser). For en langt mer utdypende oppsummering av forskningslitteraturen omkring korn­sirkler, se Brekkestø (2010, kap. 6). 

 

De fleste kornsirkler dukker opp om natten, det er dokumentert at noen blir til på dagtid. Juli er måneden som har flest kornsirkler; juli og særlig august er tiden for de mest impo­nerende piktogrammene. Vanligvis er ikke stilkene på nedlagt korn brukket eller på annet vis skadet. De er lagt pent ned i 90 graders vinkel ved stilkroten. Tidlig på året vil det nedlagte kornet gjerne reise seg igjen etter et par dager. Kornsirkler tidlig i sesongen kan være nærmest usynlige etter 1-2 uker. Kornet vil fortsette å vokse og modnes normalt utover sommeren. Kornsirklene påfører derfor ikke bonden noe tap. Noe helt annet er den ødeleggelse som oppstår ved at flokker av nysgjerrige, fotografer og journalister tramper omkring på stedet.

 

 

1) Lyskuler som den utøvende kraften. Den utøvende kraften synes å være en eller flere lyskuler (eng.: balls of light) som hver inneholder en elektro­magnetisk punktkilde som utstråler intens hete. Denne konklusjonen har blitt dokumentert i tre artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter (Levengood 1994, Levengood og Talbott 1999, Haselhoff 2000). Minst femti personer har sett enkle kornsirkler bli spontant dannet. Ca. 20 av disse personene har stått frem med fullt navn og latt seg intervjue. I alle disse tilfellene har lyskuler blitt observert, tilsynelatende har de kommet ned fra himmelen. Det har etter hvert blitt gjort mange video-opptak av lyskuler i og i nærheten av engelske kornsirkler. Det finnes også en film av fire lyskuler i det de lager en kornsirkel. Norsk Kornsirkelgruppe har samlet linker til et titalls av disse video-opptakene på web-siden Lysfenomener.

 

Teorien om intens hete er knyttet til at på affisert korn er stilkenes leddknuter (”knokkel­partiet”) sterkt oppsvulmede. Den fremste forskeren har foreslått mikro­bølgestråling (Leven­good, 1994). Haselhoff fant at jo nærmere korn­sirkelens sentrum en affisert stengel hadde vært, dess mer oppsvulmet var leddknuten. En hollender som så en kornsirkel bli dannet, sprang like etterpå inn i den og registrerte at luften her var ekstra varm (Haselhoff, 2001). Flere ganger har man funnet både levende og døde fluer ”limt” til stenglene, hvilket indikerer at den utøvende kraften må ha virket uhyre raskt og intenst. Noen fluer hadde bokstavlig talt eksplo­dert. Et fuglehustak av metall som ble affisert, fikk svimerker.

 

Affisert korn har uvanlig høye verdier av silisiumdioksyd (SiO2) og magnesiumdioksyd, og jorden der kornsirkelen er har uvanlig høye verdier av magnetitt (Levengood og Burke, 1995). Inne i en kornsirkel kan man finne et tyvetalls ”fugle­reder”, ingen vet hvorfor kornene blir lagt slik. Noen ganger høres lyder under dannelsen av en kornsirkel. De blir beskrevet som alt fra summende til vislende og hvinende, og noen ganger som elektrisk knitring. Den utøvende kraften synes å være programmert til bare å virke på det korn­slaget den er ment for. På åkre som står inntil hverandre er det vanlig at et par korn fra naboen spres og kommer over. Det kan for eksempel være enkelte rugplanter i en hveteåker eller ugress av forskjellige slag. Mange rapporter forteller at nettopp disse forblir urørt. De står der enslige i et hav av nedlagt korn rundt seg.

 

Den hollandske kornsirkelforskeren Bert Jenssen viser til at i en rekke pikto­grammer kan man så vidt se interne konstruksjonslinjer. Disse tynne linjene blir laget av det nederste korn­laget, og blir så delvis skjult av de øvre lagene. Dette virker i første omgang mistenkelig, og antyder at mennesker kan stå bak. Men hvis mennesker hadde stått bak, hadde de også trengt eksterne konstruksjons­linjer, og disse har aldri blitt funnet. Man kan naturligvis forestille seg at mennesker har gått svært avansert til verks, og brukt presist lokaliseringsutstyr. Da ville de imidlertid ikke hatt bruk for interne konstruksjonslinjer.

 

 

2) Interne geometriske forhold. Professor Gerald S. Hawkins har gjennom analyser av mange piktogrammer oppdaget at de geometriske figurene (sirkler, triangler og kvadrater) gjerne står i helt bestemte matematiske og grafiske forhold til hverandre. En slik ”fullkommen­het” sier ikke noe om hvem som står bak designen og utførelsen, men utelukker i hvert fall dem som ikke en gang kjenner til disse forholdene. Generelt har ikke bløff­makerne anelse om den geometriske kompleksiteten som ligger i de verkene de tar æren for. Når de blir gjort oppmerk­­­somme på dette, har de som regel bare en ting å si: Tilfeldigheter! Men hvis sannsyn­ligheten for tilfeldighet er lavere enn 1:1.000.000, hva da?

 

 

3) Spire-anomalier. Over 90 % av mange tusen tester viser at frø samlet fra kornsirkler spirer markant langsommere enn kontrollfrø som har blitt samlet rett utenfor kornsirkelen, dersom kornsirkelen har kommet tidlig på året. Hvis kornsirkelen kommer senere på året når kornene er mer modne, kan korn­sirkel­spirene vokse opp til fem ganger hurtigere enn kontroll­spirene. I laboratoriene kjenner man meget presist til hvilke vekstbetingelser som gir hvilken vekst for korn, så disse observa­sjonene er ikke resultat av ”skjønns­messig vurdering” der man ser det man ønsker å se.

 

 

4) Effekter på mennesker, dyr og utstyr. Mye kan sies om merkelige psyko­logiske og fysio­logiske effekter på folk og dyr når de er inne i en kornsirkel, men jeg unngår dette emnet da opplevelsene og effektene spriker i alle retninger. For dem som vil studere dette nærmere, anbefales boken Crop circles: the greatest mystery of modern times (1999) av Lucy Pringle. Det blir ofte rapportert at elektrisk utstyr slutter å virke eller feilfungerer inne i en kornsirkel. Ikke bare fotoapparater, video­kameraer, ur og mobiltelefoner, men til og med skurtreskere!

 

 

5) Parapsykologi. Mange rapporter forteller om personer, samt meditasjons­grupper, som har visualisert et bestemt mønster, og så har et piktogram med dette mønsteret materialisert seg i en åker. Noen enkelt­tilfeller er godt dokumentert og ganske så overbevisende. Flere for­klaringer er mulige: a) prekognisjon (et kort glimt inn i fremtiden), b) psykokinesi (tankens kraft og innhold projiseres og skaper korn­sirkelen), c) tilfeldigheter, og d) kornsirkel­makere plukker tele­patisk opp visualiseringen, og realiserer den. Mange croppies har erfart at uansett hvem de telepatiske kornsirkelmakerne måtte være, så liker de å leke med mennesker.

 

 

6) Ettervirkninger. Året etter en kornsirkel kan man ofte se en ”skygge” av den samme korn­sirkelen på marken, hvilket skyldes at plantene innenfor dette området har redusert vekst. Det samme kan ikke sies om menneskelagde korn­sirkler.


 

Norge

I Norge ble Norsk Kornsirkelgruppe dannet i år 2000, med Eva-Marie Brekkestø som initiativtaker og frontfigur. Deres web-base kom i ny versjon april 2013. Web-basen har omtale av forskning, bøker, artikler, DVD’er og web-ressurser om emnet.


Eva-Marie Brekkestø

Brekkestø utga i 2004 den første norske boken om kornsirkel­fenomenet, Kornsirkler: Verdens vakreste mysterium. I 2010 kom hennes andre bok, Kornsirkler: Underverk i åkeren, som også er oversatt til dansk og engelsk. Boken er på 220 sider, og inneholder 200 fargebilder. Boken gir fyldige sammendrag av bl.a. dokumen­terte kornsirkler verden over før 1970; forskningen på alle de fysiske aspekter ved kornsirkler; og observasjoner (øyevitne­skildringer, fotografier og video-opptak) av hvordan kornsirkler materialiseres via lyskuler som kommer ovenfra.

 

Terje Toftenes har produsert tre dokumentarfilmer om ET/V-emnet, som alle er meget gode og preget av estetikk og harmoni. I 2005 utga han dokumentarfilmen Kornsirkler: Visittkort fra det ukjente [Crop Circles: Crossovers from Another Dimension], som har vunnet to priser og som kan kjøpes som DVD.

 

Terje Toftenes og hans dokumentarfilm om kornsirkler.

 

 

Norge har pr. april 2013 hatt 37 rapporterte kornsirkler, som kan studeres nærmere på Norsk Kornsirkelgruppes webside Norske kornsirkler. Sammenlignet med de mest imponerende engelske kornsirklene er de norske kornsirklene (ennå) beskjedne i størrelse og kompleksitet.

 

 

Kilder og ressurser

Web-ressurser:

Norsk Kornsirkelgruppe.

 

The Crop Circle Connector.

      Verdens sentrale kornsirkel-webbase. Her finner man bl.a. et impo­nerende arkiv med bilder og analyser av alle de beste kornsirklene, inndelt etter år og måned. Med unntak av arkivet er web-basen åpen for alle. Adgang til arkivet krever medlemskap, som pr. 2013 er £21/$31/€24 EURO.

 

Temporary Temples (England)

      Her kan de populære årbøkene til Steve Alexander og Karen Douglas, samt mange andre fine produkter, bestilles. Årbøkene er på 20-30 A4-sider.

 

BLT Research Team (USA)

      Det ledende team i verden når det gjelder mikroskop-analyser av affisert korn og jord. Leder: Nancy Talbott. 

 

 

Fire fagfellevurderte artikler:

Haselhoff, E. H. (2001): Opinions and comments on Levengood WC, Talbott NP (1999) Dispersion of energies in worldwide crop formations. Physiol Plant 105:615–624. Physiologa Plantarum 111:123–125. 2001.

 

Levengood, W.C. & Talbott, Nancy P. (1999): Dispersion of energies in worldwide crop formations. Physiologia Plantarum 105:615-624.

 

Levengood, W.C. & Burke, John (1995): Semi-Molten Meteoric Iron Associated with a Crop Formation. Journal of Scientific Exploration 9:2, 191-199.

 

Levengood, W.C. (1994): Anatomical anomalies in crop formation plants. Physiologia Plantarum 92:356-363. 

 

 

Bøker:

Brekkestø, Eva-Marie (2010): Kornsirkler: Underverk i åkeren. 220 sider, og inneholder 200 fargebilder. Vega Forlag.

 

 

DVD:

Kornsirkler: Visittkort fra det ukjente [Crop Circles: Crossovers from Another Dimension]. Fås med norsk og engelsk tale. Produsert av Terje Toftenes. Utgitt 2005. 75 minutter. Pris $30.

 

 

Frontbilde: Windmill Hill Wiltshire, 26. juli 2011.

 

******************************************


 

Tilbake til:  Rolf Kenneths ET/V-portal  // Home