Versjon: 6. juni 2013.

Termen ET/V har av undertegnede blitt konstruert for å uttrykke en kombi­nasjon av to akronymer: ET (”extra-terrestrials”: utenom­jordiske) + ETV (”extra-terrestrial vehicles”: utenomjordiske rom­skip). Med ET/V-erfaringer menes i denne boken våre erfaring­er med:

• utenomjordiske intelligente vesener,
• deres romskip,
• deres artefakter på Jorden, Månen, Mars og dens måne Fobos,
• forskjellige aktiviteter som diverse ET-grupper synes å være involvert i, som f.eks. produksjon av kornsirkler.

Vestens konvensjonelle og offisielle verdens­bilde bygger på noen premisser som gjør det vanskelig å ta ET/V-emnet seriøst. La oss se på noen typiske innvendinger mot ET/V-emnet, og hvilke under­liggende premisser disse innvendingene er basert på.

1) Innvending: ”I den offisielle fortellingen om Jordens og menneske­­hetens historie, presentert i seriøse fagbøker, er ET/V-emnet overhodet ikke nevnt. Svaret på denne innvendingen er at ET/V-emnet i seg selv er tabu i den offentlige og akademiske debatt, enten det dreier seg om fortiden eller nåtiden. All alternativhistorie – fra Erich von Däniken til Zecharia Sitchin til dokumentarserien Ancient Aliens på TV-kanalen History – peker imidlertid i retning av at noen tusen år før vår tidsregning må en global, høyteknologisk sivilisasjon ha eksistert. Blant alternativ­historikere og esoterikere er det imidlertid usikkerhet om hvorvidt denne sivilisasjonen tilhørte en høyere utviklet menneskerase eller en humanoid ET-gruppe. Evidensen for at en slik sivilisa­sjon eksisterte, og at den tilhørte en humanoid ET-gruppe fra planeten Nibiru, har jeg presentert i min bok Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk (Vulkan, 2013).

2) Innvending: ”ET/V-emnet og implikasjonene herav er på mange måter i konflikt med våre naturlover, med vårt natur­viten­skapelige verdensbilde. For bare å ta ett eksempel: Dersom disse ET-gruppene skulle ha reist gjennom det fysiske verdens­rommet fra nærmeste stjernesystem til Jorden, ville en slik reise ha tatt uhyggelig lang tid og ha krevd enormt med ressurser.” Denne innvendingen er helt korrekt. Vestens rådende akademiske og kulturelle verdensbilde, det materialistisk-naturalistiske grunnsyn, delvis umuliggjør og delvis usann­synlig­gjør en rekke ET/V-fenomener, inkludert det å kunne reise over svært lange avstander i verdens­rommet.

Det motsatte av det materialistisk-naturalistiske grunnsyn er bevissthets­paradigmet, som postulerer at bevisstheten utgjør tilværelsens primære dimen­sjon. Med åndsvitenskap menes her en vitenskap som er basert på bevissthetsparadigmet. Kvante­fysiker Amit Goswami kaller ånds­vitenskap for Science-within-consciousness. Sentralt i alle åndsviten­skape­lige kosmo­logier står værenkjeden (eng.: Chain of Being), som er det totale spekteret av frekvenser fra de aller høyeste bevissthets­nivåer og ned til de tetteste former av fysisk materie. Selv den fineste bevissthetstilstand har en materiell kompo­nent, og selv den groveste fysiske materie har en bevissthets­komponent. Bevissthet og materie kan derfor aldri bli full­stendig adskilt fra hverandre. I min bok Åndsvitenskapelige visjoner (Kolofon, 2008) har jeg samlet evidensen for at bevisst­heten utgjør tilværelsens primære dimensjon.

3) Innvending: ”Streng hemmeligholdelse av evidensen for ET/V-emnet ville ha krevd en overordnet allianse mellom toppnivået innen politikk, akademia og media. Forestillingen om en slik allianse er i konflikt med våre rådende oppfatninger av hvordan demokratiet i vest-europeiske stater og i USA fungerer”. Også denne innven­dingen er god og korrekt. Svaret er at en overordnet allianse i Vesten mellom toppnivået innen politikk, akademia og media ble etablert lenge før Andre verdenskrig, av Vestens oligarker. ”Oligarki” er det greske ordet for fåmannsvelde. Alle demokratier er i virkeligheten en blanding av demokratiske og oligarkiske komponenter. I Establishment-media blir den demokratiske komponenten frem­hevet, mens den oligarkiske kompo­nenten sjeldent nevnes. Særlig Storbritannia og USA har hatt og fortsatt har en sterk oligarkisk komponent, og de to landenes etterretningstjenester har siden 1940-tallet hatt et meget intimt samarbeid.

Den reelle politiske makten til den oligark­iske samfunnsklassen, som alt etter definisjonen utgjør fra 0,01 – 1 % av befolkningen, har vært gjenstand for få akademiske analyser. Joseph E. Stiglitz, som i 2001 fikk Nobelprisen i økonomi, tok imidlertid opp dette emnet i kronikken Of the 1%, by the 1%, for the 1% (Vanity Fair, mai 2011). Min egen web-artikkel Oligarkhistorie I: Introduksjon (2013) utgjør skissen til en kommende bok om emnet.

4) Innvending: ”Selv om vi skulle godta eksistensen av en sterk oligar­kisk komponent i demokratiene i de vest-europeiske stater og i USA, hvorfor skulle oligarkene ønske å holde evidensen for ET/V-emnet strengt hemmelig?” Svaret på dette spørsmålet er ønsket om alltid å befinne seg i en overlegen posisjon i forhold til ”de andre”. Oligarkene som en privilegert samfunnsklasse ønsker å beholde og helst styrke sin makt, formue og status på bekostning av de øvrige samfunnsklassene.

Oligarker danner sine egne hemmelige eller hemmelighetsfulle nett­verk og tankesmier der de legger strategier og planer for hvordan de kan fremme sine interesser, på bekostning av nasjonens og befolk­ningens interesser. For slike nettverk og tankesmier er det ingen selvfølge at nye innsikter skal offentliggjøres og deles med almen­heten.

Når oligarkgrupper går inn for å holde noe strengt hemmelig, kan de iverksette en serie desinformasjons­prosjekter der myter skapes, halv­sannheter utleveres, tilsynelatende ”lekkasjer” forekommer, og stadig nye ”fløyte­varslere” med den høyeste grad av sikkerhets­klarering dukker plutselig opp på scenen med en ny ”avslørende fortelling”. Den uinnvidde har ingen mulighet til å vite hvorvidt ”en avslørt hemmelighet” er en avslørt hemmelighet eller bare er des­informasjon. Hver person tvinges til å gjøre sine egne valg om hva som er sannhet, halvsannhet og løgn. Disse valgene skaper like mye splid som fellesskap mellom de uinnvidde som prøver å finne frem til sannheten.

Fra et nasjonal-militært perspektiv har ET/V-emnet et enormt teknologisk potensial, hvilket muliggjorde at hele emnet ble klassifisert som ”Cosmic Top Secret” av hensyn til ”den nasjonale sikkerhet”.

* * *

Som det fremgår av boktittelen, er denne bokens røde tråd våre ET/V-erfaringer i perioden 1947-2013. Da disse erfaringer består  av flere temaer, har jeg av praktiske grunner valgt å presentere historien om våre ET/V-erfaringer delvis kronologisk og delvis tematisk. Innen hvert av temaene har jeg gitt en noenlunde kronologisk frem­stilling.

Bokens første kapittel – Direktivet om ET/V-hemmeligholdelse: Roswell, MJ12, CIA, NASA – er det mest grunnleggende kapittelet. Kapittelet tar utgangspunkt i en bestemt versjon av Roswell-hendelsen i juli 1947, og tar så for seg den psykokulturelle dimen­sjonen til den militære, politiske og superrike eliten som ble innviet i hva som virkelig skjedde. Det er den psyko­kulturelle dimensjonen til denne eliten vi må sette oss inn i for å forstå hva som så skjedde: Dannelsen av det super­hemmelige organet MJ12, som så utarbeidet det vi kan kalle ”Direktivet om ET/V-hemmeligholdelse”. Dette direktivet kom til å legge sterke føringer for virksomheten til CIA og NASA, føringer som fortsatt i dag har styrende kraft.

De tre neste kapitlene har NASAs ET/V-erfaringer som fellestema. Vi ser nærmere på evidensen for at NASA oppdaget ruiner på Månen, at Mars foruten å ha kjempemonumenter også er biovennlig med vegeta­sjon og vann, og at Fobos har en aktiv ET-base som skjøt ned en av våre romsonder i 1989.

De øvrige åtte kapitlene er enten biografisk vinklet eller presenterer et særtema. De biografisk vinklete kapitlene tar for seg arbeidene til Steven M. Greer, Billy Meier, Nancy Red Star, og Philip J. Corso. Deres erfaringer og tolkninger blir presentert, men jeg fremfører også kritiske synspunkter på enkelte av deres tolkninger og på enkeltes personlige integritet.

Fire særtemaer har fått hvert sitt kapittel: De mystiske dyre­lemlestelsene siden 1967; de imponerende korn­sirklene siden 1990; de sensasjonelle romskip-showene over Mexico siden 2004; og ”bort­ført av de Grå”-fenomenet som tyder på at zetaene siden 1950-tallet har vært involvert i et hybridprogram mellom mennesker og dem selv som en forberedelse til Jordens nye æra. Kapittelet om ”bortført av de Grå-fenomenet” har jeg plassert sist, da hybrid­programmet på en dramatisk måte retter oppmerksomheten fremover i tid mot menneske­hetens og Jordens fremtid og skjebne.

Nancy Lieder (USA) opprettet i 1995 web-basen ZetaTalk. Hun hevder at hun er kontakt­person for den zeta-gruppen som står bak hybridprogrammet. Denne zeta-gruppen har siden 1995, via Lieder, produsert et enormt informasjonsmateriale om nærmest alle mulige emner. De har faktisk gitt oss skissen til en ny åndsvitenskapelig kosmologi, som ikke står tilbake for noen av våre egne esoteriske systemer. De formulerer seg i et teknisk, presist og særdeles sofisti­kert språk. I denne boken har zetaene fått komme mye til orde, da deres påstander virker plausible og har flere kvaliteter som gir dem sann­hetens klang. Utover i boken vil forkortelsen ZT noen ganger bli brukt for ZetaTalk.

****************************************