Steven M. Greer: Helten som gir etter?



av Rolf Kenneth Myhre

Versjon: 15. juni 2013.

Fra et foredrag i Los Angeles 11. februar 2007.

 


Sammendrag

Steven M. Greer er en av de første som har integrert og frontet de tre store hovedtemaene: Bevissthetsparadigmet, ET/V-emnet, og den skjulte virksomheten til det US-sentrerte oligarkiske nettverket som oppsto på 1940-tallet. Når det gjelder bevissthetsparadigmet, er Greer en naturlig mystiker som synes å ha opplevd de dypeste kosmiske bevissthetstilstander. Når det gjelder ET/V-emnet, har han siden 1990 vært den fremste forkjemperen for at vår vestlige kultur skal bli moden for nærkontakt grad 5, dvs. at vi tar initiativ til vennlig­sinnet kontakt og kommuni­kasjon med intelligente ET’er, og at de responderer positivt. På privat basis har han arrangert flere gruppe­turer som skal ha resultert i nærkontakt grad 5. Når det gjelder avsløringen av den skjulte virksomheten til det US-sentrerte oligarknettverket, har Greer gjennom the Disclosure Project som kulminerte md pressekonferansen i 2001 og med hans selv­biografiske bok Hidden Truth, Forbidden Knowledge (2006) etablert et nytt innsiktsnivå.

 

Til tross for alle disse meritter og personlige kvaliteter, har zetaene siden 2007 hevdet at Greer i frykt for sitt eget liv har blitt et talerør for CIA. Siden 2007 har han heller ikke produsert noe av verdi.

 

 

1955-89: Oppvekst og etablering

Steven M. Greer ble født den 28. juni 1955 i Charlotte, North Carolina. Han hadde en tvilling­søster og to yngre søstre. Faren var halvt indianer, moren en fullblods Cherokee. Han beskriver familien som særdeles dysfunksjonell, faren var alkoholiker og moren eksen­trisk. Oppveksten var traumatisk for barna. Steven var mye syk, plaget av lungebetennelse og bronkitt. Han opplevde at han hadde måtte utvikle ”den indre krigerens” disiplin hvis han skulle overleve og klare å etablere et normalt liv.

 

Da Steven var ni år gammel slentret han en søndag omkring med sine lekekamerater. Alle så et romskip sveve i luften. De neste nettene hadde han flere klarsynte drømmer. Dette resulterte i en dyp erkjennelse av at vårt univers er bebodd av utallige intelligente og vennlig­sinnete vesener. Han begynte å samle på artikler og nyhetsstoff om UFO’er frem til han var tolv år. I tenårene hadde han ikke anledning til å nyte New Age-miljøets fødsel og hippienes utagerende liv. I stedet satt han hjemme og studerte sanskrit og Veda-litteraturen, samt passet sine søsken.

 

Steven lærte seg selv meditasjon, og elsket å meditere ute i naturen. De aller høyeste kosmiske glimt, bevissthetstilstander og innvielser kom lett og naturlig til ham. I 1973, 17 år gammel, hadde han en nær-døden-opplevelse (NDO) som for ham ble den store innvielsen. Han erkjente direkte bevissthetens udødelighet, som gjorde at han ikke lenger fryktet døden. Under NDO’en svevde han ute i universet sammen med to avanserte lysvesener. Han hadde ikke lyst å vende tilbake til kroppen, han måtte heller ikke. Dog, han opplevde et ”bør”, og valgte å vende tilbake.

 

Som 18-åring satt han en dag på en fjelltopp og mediterte. Han så det samme romskipet som han tidligere hadde sett. På vei ned fra fjellet møter han en mannlig ET og blir ”fraktet” over til romskipet. Han og en gruppe ET’er mediterer sammen. De var nysgjerrige på hvordan kosmisk bevissthet eller samadhi oppleves av et menneske. De etablerte en kode for kommu­nikasjon, og denne koden ble frøet som senere skulle resultere i protokollen for å oppnå nærkontakt grad 5. Der og da tok han på seg misjonen å bli en ”ambassadør” for vennlig­sinnet, harmonisk kontakt mellom menneskene og våre utenomjordiske venner. Greers nonduale opplevelser ga ham en ”vi-opplevelse” med alt i Kosmos, inkludert ”non-humans”.

 

Hans meditative utvikling resulterte etter hvert i klarsyn slik at han kunne se mineralrikets iboende bevisshet, og han fikk stadig prekognitive glimt og visjoner av fremtiden. Han hevder at han ble istand til å levitere ca. en meter over bakken.

 

I 1978, 22 år gammel, dro Steven på feriereise til Israel. Han fikk arbeide for Baha’i-organisasjonens hovedkvarter som holder til på Karmel-fjellet i Haifa, og ble værende der i tre år. I en drøm viste en avdød Baha’i-leder seg for Steven, introduserte ham for en kvinne, og sa: ”Dette er den kvinnen vi ønsker du skal gifte deg med”. Denne drømmen gjentok seg fire-fem netter på rad. Kvinnen, Emily, dukket opp en måned eller to senere. De giftet seg i august 1979. Den første datteren ble født på Karmel-fjellet og fikk navnet Carmel. Familien dro tilbake til USA, og Steven utdannet seg til akuttlege. Han er varig medlem av den prestisje­fylte medisinske æres­foreningen Alpha Omega Alpha.


 

1989: The Brooklyn Bridge UFO abduction

1989 var et spesielt år der et ”vindu” oppsto for en global avdekking av verdens hemmelig­holdte ET/V-erfaringer siden 1947. En av Greers informanter fortalte følgende:

 

”Omtrent da den kalde krigen sluttet, planla en gruppe som jeg var involvert i – som inkluderte Gorbachev, president Bush [Sr.] og FNs generalsekretær Perez de Cuellar – et møte for å plan­legge annonseringen av denne informasjonen til almenheten. Men en natt, under en sen natts planlegningssesjon i New York, da FNs generalsekretær Perez de Cuellar kom tilbake fra et møte der planer ble utarbeidet for denne annonseringen om ET’er, dukket en UFO opp, stoppet hans bilkortesje, og bortførte ham ut av limousinen! De tok ham opp i romskipet, og fortalte ham at hvis disse planene med å avsløre de utenomjordiskes tilstede­værelse ikke ble stoppet, så ville hver eneste av de involverte verdens­lederne, inkludert USAs presi­dent, bli bortført og fraktet bort fra denne planeten, og at de ville stoppe prosessen [med annonseringen]!”

 

 

Dette er det berømte tilfellet som abduction-forskeren Budd Hopkins (1931-2011) meget detal­jert skildret i sin bok Witnessed: The True Story of the Brooklyn Bridge UFO Abduc­tions (1996). Hoved­personen i denne boken er Linda Napolitano, i boken presentert under pseudonymet ”Linda Cortile”. Hun kontaktet Hopkins første gang i april 1989, etter å ha lest hans bok Intruders (1987) for å få hjelp med traumatiske minner og opplevelser knyttet til bort­føringer gjennom 22 år. Da hun kontaktet ham var hun gift tobarnsmor og resepsjonist. Bokens høydepunkt er hva som skjer et halvt år senere. Den 30. november 1989, kl. 03:17 a.m., opplevde hun at tre små vesener fører henne ut av soverommet i 12. etasje i høyblokken der hun bor, i Lower Manhattan, New York City, og opp i en UFO. UFO’en farer så avsted til East River, der den forsvinner under vannet.

 

Hopkins kunne knapt tro sine egne øyne da han senere mottar et brev fra to etter­retnings­agenter, og senere mottar et brev fra en tredje uavhengig person, som alle tre hevder å ha vært vitne til at Linda svevde fra 12. etasje opp i en UFO. Historien blir enda mer ellevill da de to agentene påstår at også de, sammen med en tredje person, ble tatt med opp i UFO’en. Den tredje personen, som de da fungerte som sjåfør og sikkerhetsvakt for, var ingen ringere enn FNs general­sekretær Javier Pérez de Cuéllar! Hopkins var overbevist om at han hadde kommet over det mest betydningsfulle abduction-tilfellet noensinne, med rapporter fra uavhengige vitner som ikke kjente til hverandre.

 

Men dette var neppe en genuin ET-bortføring utført av zetaene. Zetaene ønsker og arbeider for en offentlig kunngjøring av ET/V-fenomenenes genuinitet, og selviske ET-grupper tillates ikke å utføre såkalte bortføringer. Tilstedeværelsen av George H. W. Bush, USAs president fra januar 1989 til januar 1993, i den nevnte gruppen, samt engasjementet til de to etteretningsagentene som viste seg litt for aktive i å kontakte Hopkins for ”hjelp”, er en sterk indikasjon på at det hele var en omfattende CIA-operasjon. Joseph J. Stefula, Richard D. Butler og George P. Hansen skrev i 1993 en meget grundig og kritisk rapport av Budd Hopkins’ hånd­tering av denne saken, A Critique of Budd Hopkins’ Case of the UFO Abduc­tion of Linda Napolitano.

 

Greer hadde fått vite fra sikre kilder at det var det oligarkiske nett­verket som løselig omtales som ”NWO-kabalen” som sto bak bort­føringen av Linda Napolitano, ikke zetaene. Ifølge Greer har NWO-kabalen ikke bare utviklet egne romskip (ARV: Alien Reproduction Vehicle), de har også utviklet bio-roboter eller pseudo-ET’er. Med pseudo-bortføringen av Javier Pérez de Cuéllar i 1989 ble ”vinduet” for den globale avsløringen lukket. Ifølge Greer pseudo-bortføres aktuelle verdensledere for at de skal hate ET’ene og i stedet støtte Strategic Defense Initiative (”Star Wars”). Denne omtalen av Napolitano-tilfellet har en viss tilknytning til Greer, for det var i januar 1990 at han fikk et ”skulderklapp” fra sine ET-venner om at tiden nå var inne for hans ambassadør-prosjekt.


 

1990-93: Misjonen begynner

Høsten 1990 skrev Greer ned alle protokollene for Center for the Study of Extraterrestrial Intelli­gence (CSETI). I 1991 begynte han å trene personer i visualisering og forberede dem til nærkontakt grad 5. Grad 5 innebærer at vi tar initiativ til vennligsinnet kontakt og kommunikasjon, og at de responderer positivt. På den første gruppeturen dro han til Belgia sammen med sin kone og to andre. Et fantastisk romskip materialiserte seg, som de fotograferte og filmet. I 1992 gjorde de lignende turer til Pensacola (Florida) og til kornsirkelområdene i England, med samme vellykkete resultat. I juli 1992 i England satt de i en åker og visualiserte et bestemt geometrisk mønster, en likesidet trekant med en sirkel i hvert hjørne. Noen dager senere ble en kornsirkel med akkurat dette mønsteret funnet ved Oliver’s Castle. Greer gjorde dette mønsteret til CSETIs logo. I 1993 gikk turen til utkanten av landsbyen Atlimayaya i Mexico hvor det hadde vært mange UFO-observasjoner den siste tiden nær en vulkan. Kontakt og kommunikasjon oppsto med ET’ene i et romskip. Tre av de fem gruppe­deltakerne opplevde å motta den samme beskjeden.

 


Kornsirkelen som Greer-teamet visualiserte

 

 

Greers erfaring med tradisjonelle UFO-foreninger (som gjerne har ”UFO” i navnet sitt) er at de er så infiltrerte av desinformasjons­agenter at disse foreningene bare tjener til å villede folk. Lederne av disse foreningene bruker sin kameratslige sjarm og autoritet til å betvile og avvise alle genuine ET/V-erfaringer samtidig som de spiller rollen som positive og åpne for alle muligheter. Typisk er at de aldri vil bekrefte en eneste ET/V-erfaring som genuin. De mest intelligente medlemmene avslører naturligvis dette bedraget, og melder seg ut. De dummeste blir tilbake.

 

Sommeren 1993 besøkte Greer Monroe Institute i Virginia, som holder regelmessige kurs i astralreiser og besøk til ”dødsriket”. Det var her han bestemte seg for å innlede Project Disclosure, å samle vitner og vitnebekreftelser fra alle som i deres arbeid har fått personlig erfaring med taushetsbelagte ET/V-prosjekter. Under kjøreturen hjem opplevde han for første gang å bli rammet av strålene fra et psykotronisk våpen. ”Psykotronisk” betyr sinns­kontroll via elektroniske midler. Greer mistet for en stund orienteringssansen, og var heldig å slippe fra kjøreturen med livet i behold. Han visste at fra nå av ville alle hans handlinger bli nøye overvåket av en gruppe som disponerer psykotroniske våpen og som praktiserer diverse okkulte teknikker.

 

Greer gir i sin bok Hidden Truth, Forbidden Knowledge mye omtale av to eksotiske par som skal være dypt involvert i Black technology og MILABs (MILitary ABbduc­tions). Det ene paret er John B. Alexander som pensjonerte seg som oberst i 1988 (i boken bare nevnt som Colonel M.K.), og hans hustru Victoria Alexander (her). Det andre paret er Albert Stubble­bine III som pensjonerte seg som generalmajor i 1984 (i boken bare nevnt som general T.E.), og hans hustru Rima Laibow som er psykiater og Abduction-forsker (her). Stubblebine III var rollemodellen i Jon Ronsons roman The Men Who Stare at Goats (2004), som ble filmatisert i 2009 med George Clooney i hovedrollen. Forskningen og eksperimentene til Stubblebine og Laibow ble en tid sponset av milliardæren Robert T. Bigelow.
 


John B. Alexander, Gordon Novel og Victoria Alexander


 

Verdens mektigste vil  ikke, tør ikke, kan ikke…

Greer forteller om sitt vennskap med den aldrende Laurance S. Rockefeller (1910-2004), en av de fire eldre brødrene til David Rockefeller (da Laurance døde ble David den eneste gjenlevende av de fem). Laurance var positiv til at ET/V-sannheten skulle ut til folket, og han støttet finansielt arbeidet til hypno­terapeut og psykiater John E. Mack (1929-2004). Laurance turde likevel ikke å støtte Greers arbeid, da han følte seg vingeklippet av familien. Til tross for at Mack var den eneste av de tre mest berømte Abduction-forskerne som var positiv til ET’ene, har Greer lite respekt for hans arbeid. Greer likte ikke Macks forhold til psykedeliske stoffer, som han også brukte i sitt psykoterapeutiske arbeid.

 

Bill Clinton (president 1993-2001) og Boutros Boutros-Ghali (FNs general­sekretær 1992-96) var meget positive til Greers arbeid, men de var ganske enkelt for feige til å støtte ham aktivt. De fryktet for sine egne liv. At verdens mektigste menn følte seg for svake, fikk Greer til å gruble på hva han kunne utrette, en landsens akuttlege, gift og med fire døtre! Greer hadde i 1993 et møte med Robert James Woolsey, Jr., daværende CIA-sjef (1993-94). Greer hadde vanskelig for å fatte at det var han selv som måtte briefe CIA-sjefen om ET/V-saker, og ikke omvendt. Woolsey ble opprørt over alt han ikke visste, og krevde å bli underrettet av sine underordnete. Woolsey var nærmest i sjokktilstand da han ble fortalt rett ut at dette skulle han ikke legge nesa si borti!

 

I 1996 hadde Greer kontakt med William Colby, CIA-sjef 1973-76, som ville gi til CSETI en del utstyr fra romskip, samt informasjon og dokumenter. Det rakk han ikke, for den 6. mai 1996 ble han funnet druknet i en elv, ti dager etter at han forsvant hjemmefra. Den offisielle versjonen er at han dro på kanotur nattestid og falt uti. Hans kone ga klar beskjed om hvor idiotisk hun fant denne offisielle forklaringen. Ikke hadde William informert henne om noen kanotur, og ikke pleide han å padle midt på natten! Ifølge Greer var også dødsfallene til skuespiller Marilyn Monroe (1962), president John F. Kennedy (1963), presidentkandidat Robert F. Kennedy (1968) og lord Louis Mount­batten (1979) relatert til at de enten kunne finne på å avsløre ET/V-hemmeligheter, eller at de faktisk hadde planer om dette.

 


William Colby (1920-1996),
tidligere CIA-sjef  som ble funnet flytende i elven.

 

 

I april 1997 holdt Greer i regi av CSETI en briefing for den amerikanske kongressen. Dette må ha gitt NWO-kabalen og coverup-flokken panikk, for de hentet frem sine hi-tech strålevåpen. Greer og hans nærmeste medarbeider, Shari Adamiak, fikk samtidig aggressiv metastatisk kreft, men uten primær tumor! Adamiak døde av kreften i januar 1998, mens Greer fortsatt kjemper med sin kreft. En annen person i dette miljøet som insisterte på at han hadde blitt påført kreft på lignende måte, var den fascinerende Michael Wolf som døde i 2000.


Shari Adamiak og Greer 

 

I oktober 1997 deltok Greer på en UFO-konferanse i Oslo, hvor han appellerte til dannelsen av arbeidsgrupper i alle land for å få en slutt på myndighetenes hemmeligholdelse av ET/V-emnet. Den 22. november 1997 ble NETI dannet, Norwegian organisation for the study of ExtraTerrestrial Intelligence. I januar 2000 arrangerte NETI i samarbeid med UFO-Norge the International UFO Confe­rence, som ble holdt for første gang i Norge. Av foredragsholderne kan nevnes Steven M. Greer, Erich von Däniken, Joe Firmage, Michael Hesemann, Richard Boylan, Jaime Maussan, Derrel Sims og Erling Strand. NETI har pr. mai 2013 i underkant av 100 medlemmer.

 

 

1999-2006: Misjonens produktive fase

I 1999 kom Greers første bok ut, Extraterrestrial Contact: the Evidence and Implications. Denne boken på 526 sider er en samling av notater, brev og refleksjoner. Man kan finne mye interessant i den, men den kan kun anbefales spesielt interesserte.

 

Den 9. mai 2001 holdt Greer den berømte pressekonferansen i Washington Press Club, der over tyve vitner fra forsvaret, etterretning og konsernsektoren sto frem og fortalte ca. fem minutter hver om deres karriere-relaterte ET/V-erfaring. Presse­konferansen var en stor mediasuksess som ble filmet og sendt verden over [Google-video, 1t:56min]. Særlig den innledende talen til Greer var flott. Han formulerer seg mesterlig, både muntlig og skriftlig. Denne presse­konferansen var resultatet av ti års hardt arbeid.

 

Fra pressekonferansen 9. mai 2001.

 

Pressekonferansen ble fulgt opp gjennom Greers andre bok, Disclosure: Military and Government Witnesses Reveal the Greatest Secrets in Modern History (2001), der 69 personer står frem med fullt navn og forteller om deres karriere-relaterte erfaring med ET/V-fenomener og ET/V-prosjekter. Det er i bokens Del IV og V at de mest interessante vitnene forteller sin historie, dette stoffet er dynamitt. Web-basen The Disclosure Project ble satt opp. Pressekonferansen og boken representerer en milepæl i avsløringen av myndig­hetenes ET/V-erfaringer. Presse­konferansen og boken kan ignoreres av akademia og massemedia, men ikke avvises.

 

I 2006 kom så Greers selvbiografiske og tredje bok, Hidden truth, forbidden know­ledge. Boken har alle kvalitetene til å bli både en klassiker og en bestselger. Den er lettlest, underholdende, ytterst velformulert, og kosmisk-sentrert. Det er nødvendig å lese boken flere ganger, for det er begrenset hvor mange ”utroligheter” man kan ta innover seg pr. gang. Boken setter en ny standard for ET/V-forståelse. Greer får tydelig frem sitt poeng, at uten et åndsvitenskapelig perspektiv på Kosmos der bevisstheten er tilværelsens primære dimensjon, må ET/V-forståelsen nødvendigvis bli temmelig forskrudd og absurd.


 

ARV og MILAB

Denne bokens primærfokus er våre ET/V-erfaringer, hvilket betyr at menneskers forsøk på å imitere ET-romskip og ”bortført av de Grå”-fenomenet for så vidt faller utenfor denne bokens rammer. Likevel, for å kunne fokusere på det genuine er det nødvendig å være klar over eksistensen av falske imitasjoner, og man må lære seg kunsten å skjelne mellom de to. Dette er jo innlysende når det f.eks. gjelder kornsirkler, som vi ser nærmere på i kapittel 10. Det er derfor på sin plass å gjengi litt informasjonen fra Greer (2006) ang. menneskers forsøk på å imitere ET-romskip og ”bortført av de Grå”-fenomenet. De engelske akronymene for menneskeskapte romfartøy og pseudo-ET-bortføring er ARV (Alien Reproduction Vehicle) og MILAB (MILitary ABduc­tion).

 

Noen UFO-fans antar at et fruktbart samarbeid foregår mellom NWO-kabalen og selviske ET-grupper, der sistnevnte står for teknologien. Som nevnt i kapittel 7 om Philip J. Corso, ifølge zetaene er det ganske strenge regler for hva slags påvirkning eller intervensjon som selviske 4D ET-grupper tillates overfor 3D-verdener. Overføring av fungerende teknologi eller av teknologisk informasjon som kan utnyttes av selviske grupper her på Jorden er ikke tillatt.

 

ARV. I Greer (2001) forteller flere av vitnene om sine erfaringer med ARV-prosjekter. De industrielle konsernene som nevnes oftest i denne sammenheng er Lockheed Martin, Northrup, SAIC, E Systems, EG&G og Mitre Corporation. Fremdriftssystemet skal være anti­gravitasjon. Én av forskjellene på ARV’er og ET-romskip skal være at sistnevnte visstnok har en slags bevissthet og kunstig intelligens. De er ikke skapt av grovfysisk materie, men av astral­materie som ved behov materialiseres til fysisk materie. Dette skal være forklaringen på ET-romskipenes såkalte ”søm­løshet”. Lyset som disse romskipene gir fra seg er visst også av en helt spesiell kvalitet, ”ikke av denne verden”. Greer (2006; s. 285) skriver om ET-romskipene:

 

”De kan bli strukturert teknologisk på et sub-atomært nivå slik at en organiserende intelligens kobles til, og liv. De er faktisk intelligente bio-maskiner. De er så sofistikerte at de har nådd et nivå av selv-integrasjon og intelligens. Personer som jeg har intervjuet som var tilstede da disse romfartøyene styrtet, har beskrevet at disse fartøyene oppførte seg som såret og at de prøvde å helbrede seg selv. Tilsynelatende hadde de et kretsløps­system og et immunssystem, og var bevisste. Vi prater nå altså om romskipet!”

 

 

MILAB. Tatt i betraktning hvor langt teknologien og kunsten innen MILAB skal ha kommet, og hvor mange hundreder av milliarder dollar som skal ha blitt sluset inn i dette via Black budgets, kan man undre seg over hva formålet egentlig er. Er formålet bare å gi ET’ene et dårlig rykte for den minoriteten av den vestlige befolk­ningen som tror på slikt? Eller inngår denne investeringen som kompo­nent i et betydelig større program som kan være rett rundt hjørnet? Kan dette være en komponent i den ”falsk flagg” ET/V-invasjonen som Wernher von Braun (1912-77), faren til USAs romfarts­program, hintet om de siste årene før sin død? Og hva skal formålet med en slik pseudo-invasjon være? Å tvinge frem en ny verdensorden som så gis et totalitært preg? Biologiske, kunstige livsformer som ligner mest mulig på de grå zetaene skal bli produsert bl.a. nær Dulce i New Mexico.

 

Innenfor Opus Dei, en organisasjon innen den Katolske kirke som hovedsakelig driver med undervisning i riktig livsførsel, skal det være en hemmelig celle som driver med pseudo-ET-bortføringer. Kongen av Spania, Juan Carlos I, er den største sponsoren av Opus Dei. Han har sagt rett ut til Greer at han støtter en hver aktivitet som får folk til å ta avstand fra ET’er. En annen adelig person som raust har sponset abduction-forskning, er prins av Liechtenstein Hans-Adam II (født 1945), fordi hans bror visstnok bortføres regelmessig av zetaene. I Greer (2006) omtales Hans-Adam II bare som ”Prince S.A.”. Greer mener han har beviser på at bortføringene av broren til Hans-Adam II er av MILAB-typen, og utføres nettopp for å melke prinsen for mest mulig penger. Den personlige formuen til Hans-Adam II er på ca. 20 milliarder kroner, så dette er muligens en meget vellykket investering for dem som står bak.

 

Prins av Liechtenstein Hans-Adam II, en feit melkeku?


 

2007-13 : Har Greer blitt en marionett for CIA?

I 2006 dannet Greer selskapet Space Energy Access Systems, Inc. [SEAS], hvis mål var å identifisere og teste utstyr og teknologi som kan tappe og utnytte den allesteds­værende og utømme­lige energien som tilhører energiplan høyere enn det einsteinske firedimensjonale energi­plan. Energier fra de høyere energiplan blir i dag av fysikerne kalt for bl.a. ”Zero-point energy” og ”vakuumenergi”, som en slags motvillig innrøm­melse av at disse energiene ikke tilhører det fysiske energiplanet [Wiki-artikler: Zero-point energy; Vacuum energy). Ifølge Greer finnes allerede teknologi for å tappe og utnytte energier fra de høyere energiplan, men NWO-kabalen skal holde dette hemmelig. Dersom innsikter og knowhow herom hadde blitt offentliggjort slik at enhver person og enhver stat kunne utnytte dem, ville den nåværende globale maktpyramiden ha kollapset som et korthus.

 

I juli 2007 skiftet SEAS navn til Advanced Energy Research Organization [AERO], for å markere at prosjektet hadde kommet inn i en ny og mer praktisk fase. Greer holdt et spennende foredrag den 20. august 2007 som leder for AERO. Han fortalte hvor langt prosjektet allerede hadde kommet, og at i løpet av 12-18 måneder ville de første prototypene på fri energi-basert teknologi bli offentliggjort. I mars 2008 etablerte han The Orion Project, som i begynnelsen utga 4-5 nyhetsbrev pr. måned. Pr. mai 2013 er det foreløpig siste oppdateringsnotatet fra januar 2011. Det er ganske vagt og uten noen som helst optimisme.

 

Greer har også gitt ut en CD til 10 dollar, som er en slags introduksjon til strukturen i vårt Kosmos som skal lyttes til i en meditativ tilstsand, samt inneholder en rask gjennomgang av proto­kollen for å invitere ET’er til ditt hjem. Primærnøkkelen til ET-kontakt skal være personens bevissthets­frekvens og intensjon; dette er viktigere enn teknologi og utstyr til milliarder av dollar. Innholdet som presenteres på CD’en er nokså mentalt krevende, hvilket ikke er så kompatibelt med en dypere bevissthetstilstand.

 

Zetaene ga i ZT Chat 17. mars 2007 sin første kommentar til Greers arbeid:

 

”Greer er en person som vekselvis ønsker å fortelle sannheten og tillater seg selv å bli manipulert. Han ble påført kreft noen år tilbake, ble frisk igjen, men hans kvinnelige assistent som på samme måte ble innpodet med kreft døde. Dette gjorde ham svært samarbeidsvillig. CIA, hvis innblanding i dette spillet kan bli fornemmet, har alltid ønsket å hevde at menneskene minst er på høyde med sine [utenomjordiske] besøkende, om ikke over dem. De ønsker også å hevde at borgerne bør holde seg til sine myndigheter, sine organiserte religioner, deres militærvesen, og ikke bli familiære med de besøkende. CIA vil altså ha kontroll over oppvåkningsprosessen, som de har blitt holdt fullstendig utenfor. Enhver kunngjøring fra CIA som måtte komme herom i koordinasjon med Greer, på dette tidspunktet, vil neppe lyde troverdig, og vil være desinformasjon. For å høre sannheten, send ut et Kall og lær gjennom førstehånds erfaring hva det hele dreier seg om.”

 

 

I 2003 ble en mumifisert liten skapning på ca. 15 cm, der det uproporsjonalt store hodet i forhold til resten av kroppen ga skapningen et utenom­jordisk preg, funnet i Atacama-ørkenen i det nordlige Chile. I 2011 fløy Greer til Chile og var den tredje personen til å holde denne skapningen i sin hånd. Han sørget for at røntgen­bilder, CT-bilder og MRI-bilder ble tatt. Til slutt ble også en DNA-analyse utført. I januar 2013 kom Greer i nyhetene pga. denne skap­ningen.

 

Atacama-skapningen: Et abortert menneskefoster med genetiske

misdannelser hvis skjelett ble mumifisert i ørkenen.

 

 

Zetaene hadde i ZT Chat 2. februar 2013 følgende kommentar om funnet i Atacama-ørkenen:

 

“Er det noe substans i historien om en knøttliten utenomjordisk som har blitt funnet i Atacama-ørkenen? Dette er et bedrag, som aldri verken vil bli bekreftet eller falsifisert, og det med hensikt. Hva er formålet? Greer er en marionett for etablissementet, han og hans assistent ble samtidig gitt en type implantert kreft i fortiden for å understreke at han burde utføre det CIA ba ham om. Greer bør altså betraktes som et munnstykke for etablisse­mentet, et unølende og svært så samarbeidsvillig munnstykke. Hva er poenget med å hevde at han har tilgang til en tynn, liten utenomjordisk kropp?

 

  1. Dette er en test av CIA for å undersøke hvordan almenheten reagerer på slike nyheter, da de vet at sannheten om Roswell og det virkelig utenomjordiske legemet som de er i besittelse av kan bli avslørt. I denne testen er Greers angivelige ET liten, som en dukke – og ikke-truende, antar man.
  2. Dette er et forsøk på å reetablere Greer som lederen i UFO-forskningen. Han fører grupper inn i skogene og hevder at de kan ”kalle ned romskip”, men hans mystikk i denne forbindelse har aldri fanget almenhetens fantasi. Han er ikke troverdig.
  3. Dette er et forsøk fra CIA på å kontrollere folkeopinionen, ved å kontrollere den person som betraktes å være lederen. Dessverre for dem, Greer betraktes ikke som en leder, og dette siste stuntet vil ikke gjøre ham til en.”

 

Den 22. april 2013 hadde Greers film The Sirius Documentary verdenspremiere. Markeds­føringen av filmen hadde primært brukt Atacama-skjelettet som agn. Filmen malte med bred pensel om hvem som holder tilbake fri energi-teknologien, men Greer diskuterte ikke hvorfor hans egne mange prosjekter på dette området har sviktet. For dem som ikke vil betale $10 for se filmen online, kan det være nok å lese anmeldelsen av Sparkster.

 

Zetaene kom i ZT Chat 4. mai 2013 med følgende tilleggskommentar om Atacama-skapningen:

 

“Som vi forklarte da Greers ET-bedrag først dukket opp i media, dette er ikke en utenom­jordisk skapning. CIA, som har Greer i lomma si, tester ut almenhetens klarhet for en [offentlig] avsløring [av ET/V-emnet]. Som vanlig når det gjelder dette emnet, kommer de slepende etter i støvet fra en ivrig almenhet. Hvis dette ikke er en bitteliten utenomjordisk skapning, hva er det da? Det er tydelig at dette er et mumifisert skjelett av et prematurt menneskelig barn, som gikk tapt i ørkenen mens moren kavet seg hjemover etter en spontanabort. Naturen aborterer i de aller fleste tilfeller barn med genetiske misdannelser svært tidlig i svangerskapet, men noen av dem lever et par måneder.”

 

DNA-analysen avslørte at i hvert fall moren var Homo sapiens, en innfødt.

 

 

Kosmologi og metafysikk 

Greer (2006) fremmer den samme kosmologi og metafysikk som vi finner hos f.eks. den danske intuisjonskosmologen Martinus (1890-1981), ”integrasjonskosmologen” Ken Wilber og hos Østens opplyste. For Greer er dette på ingen måte teori. Han snakker ut fra personlig erfaring, fra hyppige besøk innom de høyeste kosmiske bevissthetstilstander. Han kler sine innsikter i moderne, viten­skape­lige formuleringer. Kosmos er identisk med ett Bevissthetsvesen, og dette Allvesenets bevissthet utgjør tilværelsens primære dimensjon. Dette Allvesenet er uskapt, og er strukturert som et fraktalmønstret holarki som går i det uendelige innover i mikrokosmos. Hvert holon (levende vesen) har akkurat samme evighetsstruktur som Holos (”Gud”), og hvert holon-Jeg er relatert til Holos-Jeget som vann­dråpen i havet.

 

Vi finner vesener og kulturer fordelt langs hele frekvensspekteret fra de aller fineste åndelige vibrasjoner til den aller groveste fysiske materie. Dette totale frekvensspekteret har iboende ”terskler” som gjør det naturlig å inndele spekteret i forskjellige ”sfærer” eller ”plan”. Å snakke om det fysiske energiplanet kontra nonlokalitet (kvante­­­fysikernes obskure begrep for et høyere energiplan) er en over­forenkling, for nonlokalitet er også en relativ kvalitet som eksisterer i forskjellige grader langs hele frekvens­spekteret. Greer (2006) forklarer:

 

”På denne måten, jo lengre du beveger deg inn i de felter av resonans og frekvens som ligger bakom lysets hastighet, får du tilgang til virkelighetsplan som ligger nærmere og nærmere de såkalt eteriske eller astrale energiplan, som er tiltagende nonlokale. Nå, den mest fullkomne nonlokalitet er det rene udifferensierte Sinn. Og det minst nonlokale er det faste materielle rom-tid-materie universet, men de er alle integrert og de er alltid én. Hvis du derfor flytter et materielt objekt og endrer dens elektriske tilstand, kan den være i en tiltagende nonlokal form. På denne måten kan den bli teleportert fra ett sted i rommet til et annet. Det er mulig å gjøre dette på det kausale nivået, punktet for tanke/lyd/vibrasjon, hvilket er enda hurtigere enn eterisk teleportasjon. Så vi har relativ hastighet og relativ nonlokalitet, avhengig av hvor mye finere du ønsker å ta et gitt objekt og bringe det i den eteriske, astrale eller kausale tilstand som er innfoldet i dét objektet. [s. 279-280]

 

 

Selv om vi ser fysiske ET’er og ET-romskip, er det ingen grunn til å anta at dette er deres naturlige frekvens. ET’ene og deres romskip må naturligvis materialisere seg til det frekvensplan med tilhørende vesener som de ønsker å interagere med. Greer hevder at flere ET-grupper har både undersjøiske og underjordiske baser på vår klode, men da altså på en eterisk eller astral frekvens. ET-romskip som kan bevege seg hurtigere enn lyset går ikke nødvendigvis gjennom en gradvis akselerasjon hvis de ønsker å legge bak seg store avstander. De gjør et ”frekvenshopp” fra det lavere energiplanet til et høyere, og på det høyere energiplanet kan det som er enorme avstander på det lavere energiplanet overvinnes på et mikrosekund. De over­skrider da naturlovene tilhørende det lavere energiplanet. 

 



 

Kilder og ressurser
Greers bøker:

Greer, Steven M. (2006): Hidden Truth, Forbidden Know­ledge.

Greer, Steven M. (2001): Disclosure: Military and Government Witnesses Reveal the Greatest Secrets in Modern History.

Greer, Steven M. (1999): Extraterrestrial Contact: The Evidence and Implications. 

 

Greers web-baser:

Center for the Study of Extraterrestrial Intelligence (CSETI)

Disclosure Project

The Orion Project. Stiftet i 2008.

 

Annet:

Disclosure pressekonferansen 2001 [Google-video, 1t:56 min]

 

Lammer, Helmut; Lammer, Marion (1999): Milabs: Military Mind Control & Alien Abduction. Illuminet Press, 167 sider.

 

****************************************

 

Tilbake til siden:  Rolf Kenneths ET/V-portal  //  Home