Siste oppdatering/sjekk:  31. juli 2010

Erich von Däniken og intervensjonsteorien:
 
Mine boknotater

av Rolf Kenneth Myhre


  

Erich von Däniken


Intervensjonsteorien går ut på at Homo sapiens har fått genetisk og/eller kulturell bistand fra en eller flere ET-grupper i fortiden. Erich von Däniken (EvD) er den første og mest kjente talsperson for intervensjonsteorien; den andre personen er Zecharia Sitchin. Vi og vår kultur trenger begge like mye, for de utfyller hverandre fullkomment. EvD er journalisten og eventyreren som reiser Jorden rundt 1-3 ganger hvert år. Han er generalisten som skriver underholdende for det brede folk, og han gir oss profesjonelle fotobøker av det han prater om.

 

Zecharia Sitchin er akademikeren, lingvisten og sumer-eksperten som går maksimalt i dybden på en enkelt ET-gruppe (anunnaki’ene fra Nibiru). Ved å ta de sumeriske tekster bokstavlig gir Sitchin oss den sumeriske versjonen av hvordan denne ET-gruppen genetisk modifiserte noen villmennesker for 300.000 år siden. Det genmodifiserte produktet ble så ytterligere genmodifisert i retning av anunnaki’ene ved at anunnaki-mennene hyppig hadde sex og fikk avkom med ”Jordens døtre”, og ved at hybrid-avkommet gjerne fikk opphøyde posisjoner som (fra et darwinistisk perspektiv) økte deres reproduksjonssuksess. Dette resulterte til slutt i den finmodifiserte arten som vi nå kaller Homo sapiens. De sumeriske tekstene forteller oss også om hvordan anunnaki’ene innledet en prosess med å overføre sin kultur til oss ca. 3700 f.Kr., som varte til ca. 560 f.Kr. da hovedgruppen (men ikke alle) forlot Jorden. Sitchins bøker er (med noen unntak) relativt tunge og vanskelige; de er skrevet for de lærde. Som sagt, vi trenger både EvD og Sitchin; de har hver sin misjon og hvert sitt publikum.

 

EvD er pr. 2005 tidenes mest solgte non-fiction forfatter. Hans 29 bøker har solgt i over 63 millioner eksemplarer og har blitt oversatt til 32 språk. Dette sier naturligvis ingenting om gyldigheten av hans teorier, bare at han er svært populær og har lykkes i å spre sitt budskap. Hvis jeg skal kritisere Däniken for noe, så er det ikke for hans journalistiske stil og skrivemåte, men at han etter alle disse årene og bøkene ikke har blitt mer presis og differensiert i sin omtale av astronautgudene. Det virker som om han fortsatt er tilfreds med å kunne konstatere på det mest generelle nivå: ”Her har astronautguder vært!” Däniken og Sitchin har ikke kommentert hverandres bøker med mer enn 2-3 avsnitt.

 

Det som følger er mine egne notater til ca. tyve bøker av EvD som jeg har lest. Notatene er på ingen måte nøytrale sammendrag, og de er kun ment for meg selv. Jeg har kun skrevet ned det som jeg selv har funnet mest spennende og interessant i hans bøker. Når jeg har fulgt opp noe han har skrevet og funnet andre relevante kilder, er det nedenfor angitt slik: ”RKM-oppfølging:…”. I mange tilfeller har EvD fulgt opp noen av sine favorittemner i senere bøker; slike oppfølginger er nedenfor angitt slik: ”EvD-oppfølging:...”. Hvis du ikke har lest noen bøker av Däniken før, og er nysgjerrig, kan notatsamlingen neden­for gi deg noen tips om hvilke bøker du vil begynne med.

 

 

1968:   Erindringer om fremtiden  [1]

Alle emnene som tas opp er bedre behandlet i hans senere bøker.


 

1969:   Tilbake til stjernene  [2]

Opplisting av alle kulturer som tror at deres opphav kommer fra astronaut­guder (188-89). Pleiadene er visst det stjerne­bildet som flest astronautguder hevder de kom fra. RKM-oppfølging: Ifølge web-notat av Shirley MacLaine er stjernebildet Pleiadene nevnt ti ganger hyppigere i legender og myter enn Orion som er nr. 2 på listen.


 

1972:   Hva gudene sådde  [3]

EvD rapporterer om sitt besøk til ”et gigantisk tunnelsystem på flere tusen kilometer” som ligger under Peru og Equador, med utrolige gullskatter og et fantastisk metall­bibliotek. [EvD  ble senere beskyldt for å ha diktet opp denne historien, og mange mener at han her ble ”avslørt” en gang for alle. EvD svarer på kritikken I kryssforhør og i Kosmiske spor.] RKM-oppfølging: 1) arbeidet og boken til Stan Hall (2005); 2) se NEXUS-artikkel av Philip Coppens (2006).

 

”På alle sydhavsøyer som har ruiner etter gamle byggverk og som har fortiden nedtegnet i myter, finner man den ville påstand at store stener har fløyet gjennom luften til sine bestemmelsessteder. Det verdensberømte og fornemste eksempel på et slikt legende-utsagn finner man på Påskeøya.” (112). RKM-oppfølging: Graham Hancock bekrefter utbredelsen av disse sagnene i boken Heavens Mirror (1998).

 

Romskipet som styrtet ved Bayan Kara Ula for 12.000 år siden. [Däniken var en av de første i Vesten som fikk nyss om denne saken og gjorde den kjent. Den kinesiske regjeringen har siden prøvd å dysse saken ned ved å fjerne alle beviser, rapporter og spor. RKM-oppfølging: The Chinese Roswell (2000) av Hartwig Hausdorf.


 

1974:   Visjoner og fenomener  [4]

Denne boken er EvD’s personlige oppgjør med bl.a. kristendommen. Dette er en bok EvD måtte skrive for sin egen skyld, men som han ikke hadde trengt å utgi.


 

1978:   I kryssforhør  [5]

EvD svarer klart og kontant på 194 spørsmål, stilt fra publikum i salen etter forskjel­lige foredrag. Spørsmålene er kritiske og personlige, mange er de reneste skudd­­salver.


1979:   Fortidens profet  [6]

Kap. 1 er et høydepunkt! En spennende og godt fortalt historie om den livsfarlige paktkisten som Moses og hans folk bar rundt i ødemarken; og hvordan den havnet i Jerusalem hos kong Salomo. EvD kommer over et etiopisk skrift, Kebra Nagast, som forteller fortsettelsen! Salomo fikk en sønn med dronningen av Etiopia/Yemen (dronningen av Saba); denne sønnen ble senere kong Menelik I. Som voksen fikk Menelik I kisten av Salomo, og fløy den i luften tilbake til Etiopia. Kisten er idag Etiopias største helligdom, og skal ligge bevart i byen Axum. Paktkisten til Moses skal altså ha inneholdt en minireaktor som kunne brukes til å fly med. Salomo skal selv ha fløyet med andre fartøyer, for muslimer og hinduer holder et høyfjell i Kashmir hellig som kalles ”Salomos fjell” [se EvD (1981)]. Kebra Nagast har blitt oversatt til engelsk.

Kap. 2. EvD stiller intelligente og skarpe spørsmål om opphavet til raser, i relasjon til intervensjonsteorien. Var Adam og Eva svart, mens gudene var hvite? Oppsto nye raser ved at gudene parret seg med menneskets døtre? Tilhørte gudene flere raser? Var hensikten med at Jahve lot sitt folk vandre rundt i ørkenen i 40 år, en slags genetisk karantene?

Kap. 3 handler om Malta. Over hele øyen går dype riller eller ”vognspor” som fra en ettsporet slede med last på 10-100 tonn dratt av umenneskelig kraft (fra oven?). Noen av sporene går rett ut i havet, hvilket indikerer at de ble lagd før avslutningen av siste istid. Om det underjordiske Hal Saflieni Hypogeum, som umulig kan ha blitt planlagt/bygd av mennesker. Ca. 30 megalitt-templer som heller ikke kan ha blitt bygd av mennesker. Er øyas mange groteske ”modergudinne”-figurer avbildninger av jord­kvinner besvangret av kjemper? Da Homer i Odysséen skrev om cyclopenes øy, mente han da Malta og ikke Sicilia?

Menhirene i Bretagne (s. 104). Den største er Locmariaquer-menhiren, som idag er i fire brudd­stykker. I sin opprinnelige tilstand raget den 20 meter over bakken og veide 350 tonn. Menhirene ”marsjerer” rett ut i Atlanterhavets dyp. [RKM-oppfølging: se web-side av R. Cedrik Leonard]


All verdens hellige kultsentre, også de greske, er plassert etter et geometrisk mønster som inndeler Jorden i tolv pentagoner. Bøker av Manias og Rogowski (s. 145). Mer om Manias i EvD (1998).


Hal Saflieni Hypogeum


1980:   Bevis  [7]
Dårlig bok. For fragmentarisk og "preikete".


1981:   Reisen til Kiribati  [8]
Om megalittiske steinkretser i Europa. Stonehenge: første byggeetappe 2800 f.Kr.; steinene må ha blitt fraktet 385 km! Den internasjonale megalittiske alen: 82,9 cm. ”Den nesten utrolige overensstemmelsen mellom målene i Skottland, Wales, Vest­preussen og Bretagne, med avvik bare på noen millimeter, fører oss til en meget interessant konklusjon: et eller annet sted i Europa må det omlag for 4000 år siden ha eksistert noe i retning av et sentralt ”kontor for mål og vekt”. Målinger viser at steinkretsene ”lagrer energi”.

Israel og Srinagar (hovedstaden i Kashmir): mange gamle bånd og likheter (s. 171, 180). Dro Moses og flokken hans til Kashmir-dalen? Det hevder kashmirerne selv, samt at Moses døde der. Her er et tempelberg som heter ”Salomos trone”. Kong Salomo den flygende (176).

Dro Jesus med følge til Kashmir? Finnes graven hans der? EvD besøker Roza Bal mausoleum [180-89]. RKM-oppfølging: Talmud of Jmmanuel som ble funnet av Eduard Meier sier det samme. At Jesus overlevde korsfestelsen og dro til Kashmir er ikke så sensasjonelt som det kan høres ut som. I de siste hundre årene har en rekke indisier blitt samlet, og bøker har blitt skrevet som støtter dette synet: 

Atom­ødeleggelse i Mohenjo-Daro 2000 f.Kr? EvD opplever enorm sympati og interesse da han holder foredrag ved indiske universiteter. EvD klarte ikke å komme frem til Mohenjo-Daro pga. regnskyll.

 

Om Puma-Punku 1000 meter borte fra byen Tiahuanaco (Bolivia). Vitner om utenom­jordisk teknikk pga. dens finpolerte megalitter. Det samme kan sies om klippe­labyrinten 1,5 km lengre opp til fjells enn Sacsayhuaman.

 

Om det hullete hjulspor-båndet i Pisco-dalen (mindre enn ti mil fra Ica i det nordlige Peru) som strekker seg over mange mil [261]. Et tegn som skal ses ovenfra? [Web-artikkel]

 

 

1983:   Gudenes strategi  [9]

Kap. 1: En spennende og fantastisk fortelling om Joseph Smith (1805-1844), grunn­leggeren av mormon-bevegelsen. En ånd (Moroni) viste seg for ham en natt i 1823, og fortalte hvor han kunne finne en kiste med en bok med gullplater i. Smith fant boken. Skriften var i et ukjent språk, reformerte egyptiske hieroglyfer. Ether’s 24 gullplater forteller om folket Jared som da Babels tårn ble bygd (ifølge Sitchin 3450 f. Kr) ble veiledet av en guddom som foretrakk å være skjult over til den amerikanske kyst i åtte absolutt lukkete båter.

 

RKM-oppfølging: Mormons Bok ble første gang utgitt i 1830, og er drepende kjedelig lesning pga. den pietistiske eller Jahve-undertrykkende tonen. Den periode Mormons Bok dekker, strekker seg fra år 600 f.Kr. til 421 e.Kr. Nephi’s plater i Mormons bok: sønn av en jødisk familie som bodde i Jerusalem 600 f.Kr. På denne tiden var Jeremias og Ezekiel profeter. Faren til Nephi ble befalt å samle sin familie og venner for å dra over til Amerika. Også denne guden foretrakk å være skjult, okkult. De fikk med seg et kompass. Sjøfarten skjedde ca. 590 f. Kr. 30 år senere bygger Nephi så et tempel som er likt Salomos tempel i Jerusalem.

 

Kap. 2: EvD mener å ha identifisert ruinene av dette tempelet: El Castillo (”Borgen”) i Chavin de Huántar i Andesfjellene i Peru, 3000 m.o.h. I 586 fvt. blir Salomos tempel i Jerusalem fullstendig ødelagt av Nebukanesers soldater. Yahweh drar altså fra Jerusalem til Peru?

 

Kap. 3: Bibelens Esekiel forteller at han har sett dette tempelet, i en visjon eller under en flytur med Herren. Esekiels beskrivelse av møtet med Herren har svært mange tekniske detaljer som tyder på et romskip. Se Esekiel kap. 1-3; kap. 10:9; og kap. 40-48. [Se også web-analyse av R. Cedrik Leonard]

 

Den tidligere NASA-ingeniøren Josef F. Blumrich har i sin bok Og himmelen åpnet seg (Oslo, 1980) designet et romskip ut fra de detaljer som Esekiel beskrev. Blumrichs opprinnelige intensjon var å vise at Däniken tok feil på et område som han selv behersket. Men da Blumrich hadde arbeidet en tid med rekonstruksjonen, ble han overrasket over at det romskipet som tok form på tegnebrettet ikke bare var teknisk mulig men også meget fornuftig konstruert. EvD skriver (s. 112):

 

”Et storartet biprodukt av Blumrichs under­søkelser var et hjul som han konstruerte etter Esekiels oppskrift og som kunne dreies i alle retninger. Ingeniøren sikret seg 5. februar 1974 U.S. Patent No 3.789.947 på dette hjulet, noe som også må ses som en forsinket aner­kjennelse til den dyktige reporteren Esekiel!”

 

Tallet 7 er hellig i Chavin de Huántar (Peru). De dyrene som oftest ble avbildet var jaguaren, kondoren og slangen. Chavin-kulturen dukket plutselig opp. Et 50 mål stort område blir utjevnet og planert. Kunststilen er surrealistisk, grotesk-burlesk. Det er ingen avbildninger av deres Gud.

 

EvD refererer såvidt til Sitchins første bok, uten en gang å nevne tittelen. Svakt gjort!


Blumrichs skisse av Ezekiels romskip 

 

1984:   Dagen da gudene kom: 11. august 3114 f. Kr. [10]

[Hovedtese: at gudene, antakelig fra Pleiadene, lærte opp forfedrene til mayaene og aztekerne i sivilisasjon. Boken er rotete og ukronologisk skrevet. Boken sier ingenting om olmekene, hvilket er dårlig.

 

Om maya-indianernes fantastiske kalender og astronomiske kunn­skaper, som må ha kommet fra deres forgjengere (olmek-folket). De hadde en ritual- og gudeårskalender på 260 dager (20 måneder á 13 dager = 1 Tzolkin); en fantastisk eksakt solårskalender på 365,242129 dager (absolutt astro­nomisk beregning er 365,242198 dager); og en kalendersyklus på 52 år (der begge de to årskalenderne synkroniseres igjen med felles nyttårsdag).

Nulldatoen for deres kalender er lagt til 11. august 3114 f.Kr. [OBS: dette er egentlig olmekenes kalender]. Ifølge ”Overleveringenes bok” skal Quetzalcoatl, ”den fjær­prydete slange”,  ha levd sammen med indianerne i 52 år. Planeten Venus var hans symbol. Ifølge sagnene var han høy og kraftig bygget. Ansiktet var dominert av en høy og bred panne, og han hadde skjegg. [RKM: Ifølge Plejare-gruppen til Eduard Meier kom Venus først inn i sin nåværende bane ca. 3.200 f. Kr., etter å ha blitt dratt på katastrofale turer rundt i solsystemet i flere tusen år av Destroyer-kometen. Sammenheng?]

Mayaene tok i bruk nulltallet; en ”guddommelig” oppfinnelse som verken grekerne eller romerne hadde. Europeerne begynte først å gjøre bruk av nulltallet ca. 700 e.Kr. Europeerne fikk det fra araberne, som fikk det fra inderne, som igjen fikk det fra ”gudene”. Mayaene hadde en egen navnebetegnelse på en syklus på 64.109.589 år. De opererte med tyvetallssystemet. Rafael Girard (1969): ”På det matematiske, det kronologiske og det astronomiske område var mayaene ikke bare alle andre amerikanske folkeslags overmenn, for de overgikk også samtlige sivilisasjoner i den gamle verden”.

Om hopi-indianerne og deres fortid. Hvite Bjørn forteller (s. 184) bl.a. om mayaenes historie. Hopienes astronautguder var kachina’ene. [RKM-oppfølging: les boken av Josef Blumrich som har blitt oversatt til dansk: Kassakara: hopiernes verden (1983)]. Alle Stillehavsøyene identifiserer seg med astronautguder (s. 186). Mayaene mente at deres astronautguder kom fra Pleiadene. Tikal er mayaenes eldste by (ca. 800 f.Kr) og er midt i maya-rikets sentrum. Som om de først slo seg ned her, og så ekspanderte utover.

Om byen Teotihuacan (T.), i utkanten av Mexico City (kap. 6). Byens opprinnelige navn er ukjent. Vi vet ikke hvem dets folk var eller hvor de kom fra, heller ikke hvilket språk de talte. Den arkitektoniske planen bak T. må komme fra astronautguder, men jordmenneskene bygde den. T. var uten tvil Mellom-Amerikas største by, med et flateinnhold på 25 kvadratkilometer og innbyggertallet anslått til 200.000. Ifølge arkeologene begynte man å bygge byen ca. 300 f. Kr. Byen ble utvidet i fem etapper til ca. 600 e.Kr, og forsvant ut av historien 200 år senere. Byen hadde en perfekt infrastruktur. Om Måne­pyramiden, Solpyramiden og Quetzalcoatls tempel.

Solpyramiden har større dimen­sjoner enn Keops-pyramiden. Hele byen fungerer som en modell av Solsystemet, der alle de ni planetene er i riktig avstand til hverandre. De kjente altså til Uranus, Neptun og Pluto. Hele byen må ha vært ferdig planlagt før byggefasen tok til. Visse markeringer er orientert mot Pleiadene. Byen inneholder mye glimmer (muskovitt, kråkesølv), hvis nærmeste kilde er Brasil!


Solpyramiden, utenfor Mexico City


1985:   Har jeg tatt feil?  [11]

Denne boken handler mye om India.

 

Om byen Kanchipuram med sine tempelpyramider som minner om de indianske mayaenes. EvD ser mange likheter mellom India og Mellom-Amerika. I templenes allerhelligste står gjerne en gudevogn (ratha). EvD spekulerer om indere kunne ha blitt fløyet til Yucatan (Mexico) og der fornyet det grunnleggende i deres egen kultur?

India har den mest eksplisitte, omfattende og detaljerte ”religiøs-mytologiske” littera­turen i verden når det gjelder beskrivelser av fortidens flyvefartøyer (ratha, vimana), guder i kjøtt og blod, hele rom-byer (sabha) som på kunstig vis svevde ute i universet, og kriger i verdensrommet. Den fremste indiske eksperten på dette er sanskrit­forskeren Dileep Kumar Kanjilal fra Calcutta, som har utgitt boken Vimana in ancient India (1985) [omtale]. EvD gjengir et utdrag derfra (s. 225-236). Guden Indra (som de hvite arierne dyrket) var en stor flyger. [RKM-oppfølging: se også web-sidene til R. Cedrik Leonard]

I Mexico har man funnet avbildninger av elefanter. Sammenligning mellom de indiske stupaene og gravplaten fra Palenque (Mexico). 


 

1987:   Vi er alle gudenes barn: hvis gravsteder kunne fortelle  [12]
Dårlig bok.

 

 

1988:   Kosmiske spor  [redigert av Däniken]

Ca. 35 små foredrag holdt av medlemmer av Ancient Astronaut Society (AAS). Mye spennende. Bl.a. om de kinesiske pyramider. Alt tyder på at ”gudesønnene” også har vært i Kina.

 

EvD forsvarer seg mot kritikk:

”Noen av mine motstandere – og det er ganske sikkert heller de dumme blant dem – opptrer akkurat som om en påvist feil eller misforståelse [i mine bøker] skulle være jevngodt med et nederlag for hele Ancient Astronaut-teorien som sådan. ”Når ett indisium i boken din ikke stemmer”, synes jeg ofte at jeg hører, ”så må vi jo også gå ut fra at heller ikke noen av de andre indisiene holder stikk”.”

 

 

1989:   Sfinksens øyne: nye spørsmål til det gamle landet ved Nilen  [13]

Kap. 1: I byen Sakkara (”Sjakal”) har man funnet kjempemessige granitt­sarkofager på ca. 70 tonn, i tillegg kommer lokket som veier 20-25 tonn. Disse er hugget ut ved stein­bruddene i Aswan, ca. 100 mil sør for byen! Disse sarkofagene skal angivelig være for okse­mumier, men aldri har man funnet noen av dem oppi. EvD spekulerer at det opprinne­lige innholdet har blitt fjernet, for de røpet noe gigantisk!
 

Egyptisk metafysikk. Ka = den evige og upersonlige ånd/bevissthet/sjel; Ba = astral­kroppen som rommer den fysiske livskraften.

 

Blant egypterne oppsto en pervers tro som kom til å gjennomsyre hele kulturen: troen på kjødets oppstandelse i den andre verden. Dette resulterte i behovet for mumifisering. Denne troen kan ha vært gudenes intensjonelle villedning av folket. Se meget godt sitat 44-45. Gudene ville ikke vise at de var dødelige, så da Osiris døde, måtte de lage et spill der det så ut som om han kjødelig sto opp fra de døde.

 

En veritabel balsameringsindustri oppsto som må ha gitt prestene store inntekter. Men det var neppe dem som opprinnelig skapte den hysteriske dødskultusen. De aller fleste dyrearter ble balsamert: rovfugler, rovdyr, fisk, gribb, hund, rotte, frosk, ål, ibis, kråke, bille, gås... Til og med ibis-egg ble pakket inn i linduk. Ved Hermapolis har man funnet over 4 millioner ibis-mumier;  ved Madinat al-Fayyum over 200.000 krokodille-mumier!

 

”Fra et nasjonal- eller sosialøkonomisk synspunkt var det hele så allikevel det glade vanvidd. Veldige kvanta med verdigjenstander og edle metaller forsvant ned i sarko­fagene og gravkamrene, et ubegripelig antall arbeidstimer ble investert i mumier og i alt det denne galskapen ellers førte med seg. Hva var hensikten?” (67) ”Det er ikke skygge av tvil om at egypterne hadde drevet på med sin dyrekultus helt fra forhistorisk tid; det var ikke noe de faraoniske prestene hadde funnet på.” (67).

 

Om hybrider (s.75-); resultat av genmanipulering? Se fasi­ne­rende eldgamle avbild­ninger (s. 80, 89). Om skjelettfunnet av Amon-Ra’s hustru og hennes nyfødte barn med bavian­hode! (97)

 

Kap. 2: Om den utrolige Labyrinten og den kunstige Moerissjøen, omtalt av Herodot. RKM-oppfølging: når det gjelder Moerissjøen synes det som om Sitchin (2004, kap. 9) har løst dette mysteriet på en fantastisk måte, med Josef i hovedrollen.

 

Kap. 4: Om kraniedeformasjonene som ble utført på spebarn verden over (318-19). Hvem skulle de etterligne?


Forlengelse av skallen 

 

1990:   På sporet av de fremmede  [14]

Dette er en billedbok som innledes med en introduksjon. 120 sider med flotte fargebilder fra hele verden.

 

 

1991:   Fortidens kjemper: alt var annerledes da steinene ble reist  [15]

[Hovedtemaer: steinkretser, gudenes kart over Jorden]

 

Arkitektonisk likhet mellom to megalitt-observatorier, begge med sekskantet sjakt der sollyset ved årets fire astronomiske ytterpunkter frembringer et lysshow inne i bygget. New Grange 50 km nordvest for Dublin og Xochicalco i Mexico.

 

Megalittbygg er alltid knyttet til guder/himmelvesener.

 

Liste over steinkretser, Jorden rundt (88-89)

 

Skjelettfunn av kjemper (153)

 

STONEHENGE, en oppdatering (167- ). Særlig Vladimir Tjurin-Avinskij har gjort spennende oppdagelser.

 

Trælleborg i Danmark er ikke en vikingborg, selv om vikingene overtok stedet. Inngår som et orienteringspunkt for de flygende gudene på deres verdensomspennende linje­nett, og har sammenheng med orakelet i Delfi. Delfi må ha vært et hovedsenter for gudene. Om Ley-linjene i England. Cuzco var også et hovedsenter. 


 

1993:   Gudesjokket  [16]

Om Shang-dynastiets grunnlegger, keiser Ch’eng T’ang (ca. 1760 f.Kr), sies at han hadde flygende vogner. Disse vognene kom fra folket Chi-Kung [omtale].

Om sanskrit-manuset ”Vymaanika-Shaastra or Science of aeronautics”, oversatt av prof. GR Josyer. EvD har fått ett eksemplar. Reneste håndboken for fly­konstruktører og flygere. Dette manuset er inkludert i boken Vimana aircraft of ancient India & Atlantis (1992) av David Hatcher Childress.

Popol Vuh har mange sitater som synes å være inspirert av Bibelen eller eldre skrifter.

Brasil: kayapo-indianernes fortelling om den himmelske Bep-Kororoti (”Han som kommer fra verdensrommet”) som en gang i fortiden besøkte dem. Han lærte dem opp i mye rart; giftet seg med en jordkvinne og fikk barn med henne. Ved rituelle anledninger går indianerne idag fortsatt rundt i en slags type astronautdrakter til hans ære (fotos i boken).

Dogu-statuene i Japan, produsert av Jomon-kulturen som går minst 10.000 år bakover i tid. Jomon-kulturen var et jeger-samler folk. Deres læremestre kom fra verdens­rommet, hvilket fortsatt feires seremonielt idag. Anbefalt oppfølging: Vaughn M. Greene (2. utg. 1997): The six thousand year old spacesuit.

Liste over templer i India som er rekonstruksjon av guddommmelige farkoster (162).


Dogu-statue

 

1993:   De allmektige  [17]

Dette er en ny billedbok med introduksjon. Boken ble utgangspunkt for en fjernsyns­serie i 25 deler med tittelen På sporet etter de allmektige. 

 

 

1995:   Dommedag: tilbake til stjernene  [18]

Dårlig bok, bare generelt preik.

 

 

1997:   Budskapet fra Nazca: tegn for evigheten  [19]

En av EvD’s tre beste bøker, med 144 fargebilder.

 

a) Om bakkemønstrene som dekker Nazca-sletten, Ingenio-dalen og Palpa-fjelleregionen.

Den første artikkel ble skrevet i 1940; den første bok i 1949. Det aktuelle området:

  • Nazca-ørkensletten, mest besøkt og omtalt men minst interessant;
  • Ingenio-dalen, delvis dyrket og har to rullebaner av moderne utseende;
  • Palpa-fjellregionen, mest interessant med flotte rullebaner på planerte åskammer.

Fire typer bakkemønstre:

  • Scrape drawings av 32 dyrefigurer som er 25 - 250 meter lange;
  • rullebaner 30-110 meter brede og 700-1400 meter lange;
  • ca. 2000 smale linjer, 3-20 km lange;
  • geometriske figurer (siksak-linjer, 100 spiraler).

Alderen på bakkemønstrene har ikke vært mulig å bestemme. Et av mysteriene er hva farge­markeringene egentlig består i, da strekene bare kan oppdages fra flyhøyde. På bakke­nivå er det ingen fargeforskjeller å oppdage i den rustbrune steinørkenen. Det som er felles for alle bakkemønstrene er at de bare kan ses og gir mening fra flyhøyde! Kan teknikken sammenlignes med den som brukes til å skape genuine kornsirkler? Et annet mysterium er det nesten totale fraværet av forskning. EvD har lest gjennom all den eksisterende litteraturen, ihvertfall 102 bøker pluss artikler før han skrev denne boken.

 

Et gigantisk vannkanalnettverk, delvis bygget i granitt, ligger under hele Nazca-området. Dette vannkanalnettverket er unikt for Peru, og muligens for hele Amerika. Når dette kanalverket ble bygd, og av hvem, er ukjent. Men indikasjonen er at den menneskelige boset­ningen i Nazca bare skulle fungere som en fasilitet; en gruppe mennesker ville ikke på egen hånd ha valgt Nazca som bosted pga. mangelen på vann.

 

EvD’s konklusjon er at det finnes ikke ett forenende svar på alle Nazca-mysteriene: ”There is, let me say it again, no single, unifying system to be found at Nazca. The line and runway network is neither calender nor map, neither cultural atlas nor astronomy book – and naturally, no space-port either.” (s. 144)

 

b) Om steinene og figurinene fra Ica.

Avstanden mellom landsbyene Nazca og Ica er 15 mil. Den høyt respekterte kirurg og professor Janvier Cabrera (1924-2001) har en samling på ca. 11.000 inskriberte steiner, som på 1930-tallet etter en flom ble skylt ut av en fjellhule hule og funnet i elven av de lokale indianerne. Blant motivene: kirurgiske operasjoner som inkluderer transplantasjoner og blod­overføringer;  menn som rir på dinosaurer, menn som har homoseksuell sex; menn som ser i teleskoper; tapte kontinenter; kunnskap om en global katastrofe. I tillegg kommer ca. 2.500 figuriner i ubrent leire, hvorav noen definitivt er falske og noen har så langt bestått alle prøver. Flere av steinmotivene går igjen.

 

Cabrera har alltid vist den største omsorg for sin samling, og bragte saken til høyesterett da hans hustru under skilsmisseoppgjøret krevde halve samlingen. Han har aldri solgt en eneste gjenstand fra samlingen, så man kan se bort fra det økonomiske motivet. Cabreras egen konklusjon var at en humanoid høy­teknologisk sivilisasjon levde i den mesozoiske æra, dvs. ”Dinosaur-æraen” for 230-65 millioner år siden. Generell intro-artikkel av Kathy Doore.


Ica-stein. Mann som rir på dinosaur 


1998:   Gåten om de greske gudene: fra Atlantis til Delfi   [20]

En av EvD’s tre beste bøker!

 

Kap. 2. Evd konkluderer etter å ha analysert Odysséen og andre greske helteepos:

”There is not the slightest doubt that the Greek poets and historians took ancient stories and related their versions of them to their own land to ”make them their own”, investing them with Greek gods and Greek landscapes. But the substance of these stories, whether in the Argonautica, or in Hesiod’s accounts of the battle between gods and Titans, does not refer to Greece at all. Nevertheless I believe that the descendants of the gods did leave their traces behind in the geographical region of ancient Greece”. 

 

Kap. 3. EvD presenterer funn som indikerer en sivilisasjon i Hellas tusener av år før den kjente greske sivilisasjon. Når det gjelder pyramidene i Hellas, er denne artikkelen fra 2002 svært interessant. Den såkalte Helleniko-pyramiden har blitt datert til 2720 (± 580) fvt., hvilket altså er 100 eldre enn den antatt eldste pyramiden i Egypt, Zoser-pyramiden fra 2620 fvt. Som artikkelen viser: Helleniko-pyramiden ble trolig bygd 3300 fvt.

 

RKM-oppfølging okt/2006: Den mann som har gjort de mest spennende oppdagelsene er arkeologen Theodore Spyropoulos. Han hadde et bokmanuskript ferdig i 1996, hvor han argumenterer for at Egypt (og muligens andre) koloniserte Hellas. Richard Poe har hatt adgang til manuset, som han henviser mye til i sin anbefalingsverdige bok Black spark, White fire (orig. 1997; kap. 53-54). Spyropoulos hevdet i 2002 å ha funnet det greske palasset som dronning Helena ble bortført fra av prins Paris fra Troy (her).

 

Om Antikythera-mekanismen: et høyteknologisk astronomisk instrument på størrelsen med en skoboks for beregning av posisjoner til stjerner og planeter. Dette instrumentet ble oppdaget i 1901 av noen svampedykkere som fant et sunkent skip utenfor den greske øyen Antikythera. Skipet og instrumentet har blitt datert til begynnelsen av vår tidsregning. Består av over 30 tann­hjul som løper inne i hverandre. Instrumentet er så presist at det kan måle 1/100 millimeter. På instrumentet er navnene på stjerner og stjernesystemer som Pleiadene, Altair, Arcturus og Vega nevnt. 


Antikythera-mekanismen

 

EvD gir et kort resume av den store oppdagelsen til Dr. Theophanis Manias, brigadier ved det greske flyvåpen. Alle de forhistoriske kultsentrene i Hellas er arrangert i et strengt geometrisk nettverk. Distansen mellom to av tre punkter på en rett linje utgjør 62 % av hele distansen (det såkalte gyldne snitt). I dette nettverket fungerer Delfi som selve navlen; Delfi var kultsenteret til Apollo (sønn av Zevs).

 

EvD: ”Knossos, Epidaurus, Mycenae, Olympia, the Acropolis... they were all regarded as holy places long before there was a ”classical Greece”, and millennia before Greek history was written down”.

 

Hva er konklusjonen av dette strenge geometriske nettverket? Lokalitetene til samtlige av de greske kultsteder må blitt bestemt ut fra ÉN forhåndseksisterende plan; en plan som bare kan forstås og som bare gir mening ved at planleggerne hadde flygefartøyer.

 

Kap. 4. Hobby-arkeologen Heinrich Schliemann (1822-90) fant antakelig ikke Troy, hvilket han selv innrømmet før sin død. Det Troy som Homer beskrev var en stor og mektig by med palass og andre store byggverk. Arkeologene har i dag gravd ut 48 lag av det Troy som Schliemann fant, ved Hissarlik-åsen på tyrkisk side av Dardanellene, og funnet ni forskjellige historiske faser av Troy. Det Troy som størrelsesmessig er nærmest Homers Troy, er lag VI (1800-1200 fvt. Det Troy som ifølge akademikerne ligger tidsmessig nærmest Homers Troy, er lag VII (1200-1000 fvt.). Verken lag VI eller VII inneholder noen som helst støtte for å være identisk med Homers Troy; og i ingen av de 48 lagene har man funnet objekter som nevner navnet Troy. [RKM-oppfølging: En av de virkelige ekspertene på dette området er Martin Bernal. I Black Athena II (1991) skriver han at Troy VIIa falt ca. 1210; men at det er godt nok dokumentert at Homers verk Iliaden inneholder flere anakronismer. Med andre ord: Homers Troy kommer man aldri til å finne!]

 

Kap. 5: om Atlantis. For den vestlige sivilisasjon begynner legenden om Atlantis med Platon (427-347 fvt.) sine to ”dialoger” fra 360 fvt.: ”Timaeus” (online) og ”Critias” (online). Däniken velger å ta Atlantis-fortellingen mest mulig bokstavlig. Dänikens kapittel inneholder lange sitater fra Platons to dialoger, slik at leseren selv kan se hvor ytterst detaljerte og slik sett overbevisende beskrivelsene er. Däniken bruker langt mer plass på å avvise tolkninger av Atlantis som manipulerer med Platons tids- og stedsangivelser (som Santorini-utbruddet), enn å finne bekreftende utsagn. [RKM: mitt eget kapittel om Atlantis er her.]

 

Kap. 6. Om Piri Reis-kartet, omtalt i boken til Charles Hapgood. Beviser at en høy-teknologisk sivilisasjon (som kunne se verden ovenfra) eksisterte på den tiden da Antarktis var isfri. De må ha hatt adgang til navigasjonsinstrumenter som Vesten først utviklet på midten av 1700-tallet. Koordinatene må ha blitt trukket fra Alexandria i Egypt. Kartet viser likevel noe ”galt” med Cuba, hele dens vestre del er borte. Men noe er knyttet dertil som er dobbelt så stort som dagens karibiske øyer.

 

Om legender fra indianerne i Mellom-Amerika, som forteller at de kom fra et øy-kontinent eller ”moderland” i Atlanterhavet. Aztekernes forfedre sa at de opprinnelig kom fra en øy. Ca. 3600 bøker har blitt skrevet om Atlantis.


Visjon av Atlantis
www.cyberdh.com/atlan/html/picture_1.htm


2001:   Gudene var astronauter!  [21]

Boken inneholder mye repetisjon av gammelt stoff.

 

Kap. 1: Jahve var ingen åndelig-metafysisk guddom.

 

Kap. 2: Alt om det forhåndsvarslete sollysmirakelet i Fatima den 13/10-1917; sett av 70.000 menn­esker, også vitenskapsmenn og skeptikere. Det varte i 12 minutter og ble betraktet i 40 kilometers omkrets. Om den hemmelighetsfulle beskjeden til paven. Vatikanets offentliggjørelse den 26/6-2000 av beskjedens innhold, fremført av daværende tyske kardinal Joseph Ratzinger, er garantert falskneri. Beskjeden må ha inneholdt en avvisning av et sentralt dogme i den katolske tro. En meget interessant bok kom nylig ut: Heavenly Lights, The Apparitions of Fatima and the UFO Phenomenon  (2005) av Joaquim Fernandes og Fina D’Armada.

 

De tre kirkekonsilene var fulle av skurker og mordere. Det første kirkemøtet ble holdt i år 325 i Nikea av keiser Konstantin. Han tvang gjennom en beslutning om Gud Faders og Jesu enhetlige vesen. Han beslutter også hvor Jesu gravsted er, som til da hadde vært ukjent. Det andre kirkemøtet ble holdt i år 381 i Konstan­tinopel av keiser Theodosius I. Treenighetslæren om Faderen, Sønnen og Den hellige ånd ble besluttet. Det tredje kirkemøtet ble holdt i år 432 i Efesos av den østromerske keiser Theodosius II og den vestromerske keiser Valentinian 3. Her blir Jesu mor beæret som Den hellige jomfru og som Gudsfødersken. Dette var for å forene andre modergudinner, som Artemis, i den kristne tro. Hun skal ha blitt besvangret av Gabri-El.

 

Kap. 3: EvD reiser til Myanmar (kalt Burma fram til 1989). Om de rakettformete før-buddhistiske gullstupaene. Særlig Shwe Dagon-pagoden i hovedstaden Yangoon er ubeskrivelig, ”inneholder mer gull enn Bank of England”!

 

Kap. 4: Om vimana’ere i gammelindisk litteratur; om Krishna som slåss mot romskip, om romskip i det gamle Kina, om artfakter på Månen og Mars + +. Evd argumenterer for at kvikksølv ble brukt som drivstoff, og at glimmer (som blir funnet verden over i de eldste kulturer) har blitt brukt som beskyttelse mot kvikksølv og sterk elektrisk ladning. Inne i Teotihucans solpyramide har man stengt av egne kamre for turister, for at de ikke skal få snusen i dette. Om hvordan egyptiske myndigheter og Zahi Hawass holder hemmelig alt som kan ødelegge ”den egyptiske historie”.

 

Om hulemaleriene i Lascaux. Den kvinnelige astronomen Chantal Jegues-Wolkiekiez oppdager at male­riene, 17.000 år f.Kr., er avbildninger av stjernebilder som Skorpi­onen, Væren, Tyren og Steinbukken. ”Dette stedet ble ikke tilfeldig valgt. Maleriene oppsto som en del av et fantastisk skuespill når Solen nådde inn og belyste Tyrenes hall”. Hennes observasjoner har blitt overprøvd av en annen astronom, som har bekreftet mange av hennes påstander. 

 

 

2005:   Mysteries  [22]

EvD’s beste samling av fotografier. 240 sider, utgis i to størrelsesformater (19 x 22 cm.), trykk av høy kvalitet. Intro.


Dänikens Mystery Park, Sveits


Web-baser:
Erich von Dänikens offisielle web-base (språk: engelsk).

Foreningen A.A.S. R.A. og magasinet Legendary Times (språk: engelsk)

Alt om EvD: fan-base av Tatjana Ingold (språk: tysk)


Tilbake til siden:  Rolf Kenneths ET/V-portal  //  Home