Sammendrag 

Teorien
Den 4-dimensjonale (4D) fysikken ble introdusert av det tyske mate­matiske geniet Bernhard Riemann (1826-1866) på 1850-tallet. Han formulerte sine innsikter i et matematisk 4D-språk som har blitt kjent som metrisk tensor. Den skotske matematiker og fysiker James Clerk Maxwell (1831-1879) formulerte i en artikkel i 1864, samt i første utgave av sin lærebok A Treatise on Electricity and Magnetism (1873), elektrodynamikkens funda­ment i det matematiske 4D-språket quaternion algebra. Maxwells 4D-elektrodynamikk, formulert i tyve ligninger, gikk fullstendig tapt da den engelske matematikeren og fysikeren Oliver Heaviside (1850-1925) på slutten av 1880-tallet forenklet og mutilerte Maxwells tyve ligninger ned til fire ligninger formulert i det matematiske 3D-språket vektor algebra. Heavisides positive bidrag var at han oppdaget og anerkjente det havet av elektromagnetisk (EM) energi som alltid omgir strømkretsen (”Heaviside-komponenten”), og som ifølge Thomas E. Bearden er ca. ti billioner ganger større enn den EM-energien som fanges inn i strømkretsen. Den hollandske fysiker og Nobelprisvinner Hendrik Antoon Lorentz (1853-1928) kjente til ”Heaviside-komponenten”, men avfeide den som ”fysisk ubetydelig” da den ikke er en faktor i den konvensjonelle strømkretsen. Lorentz endret i 1892 teorien slik at energisystemer ikke tillater en virkningsgrad > 1. Lorentz’ holdning og forståelse ble gjort til konsensus av den akademiske verden, og er fortsatt konsensus i dag.

Den britiske matematiker og astronom Edmund Taylor Whittaker (1873-1956) skrev to artikler (1903, 1904) der han viste at alle EM-felter og elektriske potensialer representerer en kontinuerlig flyt av innkommende EM-energi. Enhver elektrisk og magnetisk dipol fungerer som en energi-attraktor for innstrømmende virtuell energi fra det universelle vakuum, og for utstrømmende EM-energi til vårt naturplan.

De to kinesiskfødte amerikanske fysikerne Chen Ning Yang og Tsung-Dao Lee fikk i 1957 Nobelprisen i fysikk for oppdagelsen av p-symmetribrudd ved svak kjernekraft. Deres oppdagelse innebærer en erkjennelse av vakuum-dimensjonen. Den kosmologiske betyd­ningen er at vakuum-dimensjonen og vårt 3D-plan må betraktes som ett stort energi­system der de to energi­planene kontinuerlig interagerer. Man skulle tro at utdelingen av Nobel­prisen for deres arbeid representerte den akademiske verdens endelige erkjennelse av vakuum-dimensjonens eksistens og rolle, men det er ikke tilfelle.

Fysikken (elektrodynamikken, kvantemekanikken og relativitetsteoriene) og dens anvendte viten­skaper (som elektrisk ingeniørkunst og kraftverk-ingeniørkunst) sliter med mange konsep­­tuelle problemer som har sin rot i at vakuum-dimensjonens aktive rolle i vår tilværelse ikke anerkjennes. Thomas E. Bearden har siden 1993 prøvd å fremme en ny elektrodynamikk som er integrert med de mange nye innsikter siden Maxwells dager, men den akademiske verden synes å være fanget i en rekke utdaterte dogmer.

Utvikling av fri energi-teknologi (FE/TEC)

Det store oppfinner- og ingeniørgeniet Nikola Tesla (1856-1943) forsto og opererte med 4D-fysikk/matematikk, og designet trolig en strømkrets som ikke var selv-destruktiv. Den ungarsk-amerikanske elektroingeniøren Gabriel Kron (1901-1968) skal ha stått for et lignende gjennombrudd på 1930-tallet, men også hans idéer og produkter ble konfiskert av myndig­hetene. Siden 1980-tallet har oppfinnere og elektroingeniører i privat regi, verden over, utviklet meget imponerende fri energi-teknologi. Japan skal ha investert kraftig i FE/TEC som en del av deres nasjonale strategi. Dersom denne teknologien ble sluppet løs på markedet ville den nåværende globale energikrisen være over; flere komponenter i den globale miljøkrisen ville bli eliminert; og vår sivilisasjon ville gå inn i en ny fase. 

Så hva er problemet?
Det er bare ett primærproblem, men så lenge dette primærproblemet varer vil vi også slite med et dusin sekundær/pseudo-problemer. Primærproblemet er at verdens aller mektigste økonomiske interesser, det vi kan kalle New World Order (NWO)-kabalen, ganske enkelt ønsker å holde menneskeheten fanget i olje/kull/kjernekraft-æraen der energien må betales for (mer presist: man betaler for å kontinuerlig gjenopprette dipolen). Det er her NWO-kabalens makt og kontroll over menneskeheten ligger. NWO-kabalen disponerer selv over en meget imponerende fri energi-teknologi, delvis stjålet fra private oppfinnere men hovedsakelig finansiert via Black Budget-prosjekter av skattebetalerne.

Sekundær/pseudo-problemer:

NWO-kabalen har klart å styre akademia dithen at de på visse fagfelt er låst fast i utdaterte dogmer, og at ”fri energi”-temaet skal ignoreres, under­trykkes og latterliggjøres med den begrunnelse at ”fri energi” skal være uforenlig med våre naturlover (særlig termo­dynamikkens andre lov). NWO-kabalen prøver i stedet å forankre det kulturelle verdensbildet i den såkalte ”energikrisen”, som i likhet med ”terrorismefaren” kan bli et effektivt redskap for alle typer av manipulasjon av nasjonene og dens befolkninger.

De akademiske lærebøkene blir ikke oppdatert med betydningsfulle vitenskapelige oppdagelser og erkjennelser som kan lede til økt akademisk og industriell interesse for fri energi og FE/TEC. Resultatet er at akademia fortsatt formidler dogmer, teorier og perspek­tiver innen fysikken som enten er utdaterte eller hvor de mest interessante puslespillbitene systematisk har blitt fjernet. Som et eksempel kan nevnes forskjellen på et energisystems effektivitet (der den totale energi-input inngår i ligningen) og virkningsgrad (der bare operatørens energi-input inngår i ligningen). Mens selv en ungdomsskoleelev etter et kvarters undervisning vil kunne forstå forskjellen på de to begrepene, er den akademiske verden med sine professorer og redaktører generelt ikke istand til å skille mellom de to. Denne kultiverte stupiditet har den tilsiktede virkning at akademia avviser muligheten for FE/TEC (virkningsgrad > 1) med den begrunnelse at evighets­maskiner (effek­tivitet > 100 %) er logisk umulige, som om FE/TEC og evighetsmaskiner har samme definisjon.

Denne kultiverte stupiditet har også patentkontorene fått direktiver om å følge. Resultatet er at patentkontorene avviser fungerende FE/TEC (virkningsgrad > 1) med den samme begrunnelse at evighets­maskiner (effek­tivitet > 100 %) er logisk umulige, som om FE/TEC og evighets­maskiner har samme definisjon. Patentkontorene har også kontakt med representanter for NWO-kabalen, med det resultat at rettighetene til lovende FE/TEC-produkter enten blir kjøpt opp, eller at patentsøkeren blir drept eller utsatt for fysiske trusler. En av de siste FE/TEC-forskerne som har blitt drept er Eugene Mallove (1947-2004). Han var i ni år sjefsredaktør for det inter­nasjonale vitenskap/energi-magasinet Infinite Energy, samt en av de fremste tals­personene for kald fusjon.

Et annet sekundær/pseudo-problem oppstår for de FE/TEC-forskerne som begynner å studere og eksperimentere med antigravitasjon. Dette bringer de fleste av dem inn på et annet emne som er like tabu og kulturelt latterliggjort, nemlig styrtete utenom­jordiske romskip (ETV’er) samt menneske­skapte romskip (ARV’er). Dette gjør FE/TEC-forskernes troverdighets­problem bare enda større. Den beste introduksjonen til ETV’er og ARV’er er de to siste bøkene av Steven M. Greer: Disclosure: military and government witnesses reveal the greatest secrets in modern history (2001) og Hidden truth, forbidden knowledge: it is time for you to know (2006). Vi anbefaler også web-basen ET/V Nordic. 

Steven M. Greers FE/TEC-konkurranse

Greer har allerede oppnådd betydelige resultater med sitt Disclosure Project, som har gjort vår forståelse av ETV’er og ARV’er langt mer nyansert. Det er derfor lovende at han nå har gått i gang med et lignende prosjekt, og med samme ambisjonsnivå, når det gjelder FE/TEC. Greer holdt i august 2007 et spennende foredrag (her) om hvordan hans senter AERO nå har initiert et prosjekt der verdens ledende forskere og oppfinnere kan samarbeide med hverandre om utvikling av FE/TEC. Deltakerne vil bli gitt beskyttelse, og den tekniske know-how vil hurtigst mulig bli offentliggjort via Internet. De første prototyper vil bli presentert om 12-18 måneder. I november 2007 annonserte AERO en konkurranse, AERO Award Program, om å levere inn FE/TEC til bedømmelse. Vinneren vil få 200.000 dollar umiddelbart, og deretter fem millioner dollar i royalties de neste årene. Dette er i hvert fall PR-messig et meget lovende tiltak, for fungerende FE/TEC finnes jo allerede.

Tilbake til:  Dette essay, innholdsside  //  Home