Teorien om vaksinemessig flokkimmunitet sier at hvis vaksinasjonsdekningen av befolkningen er tilstrekkelig høy, da vil de som av en eller annen grunn ikke er vaksinert være beskyttet mot infeksjon (Wiki: Herd immunity). Det er forskjellige grunner til at ikke alle er vaksinert: noen ønsker det ikke, andre har en immunsvikt som ikke tillater vaksinasjon, og spebarn er for unge til at vaksinasjon har den ønskelige effekt. Hver infeksjonssykdom har sin egen «flokk­immunitetsterskel», hvilket er graden av vaksinasjonsdekning som må til for at den angivelige flokkimmuniteten skal kunne oppstå og vedlikeholdes. Denne terskelen varierer fra minimum 75 % (kusma) til maksimum 94 % (meslinger og kikhoste).

Teorien om flokkimmunitet, som egentlig er en matematisk modell, har en viss prediksjons­verdi når det gjelder naturlig, livsvarig immunitet, for da er de matematiske parameterne få og relativt enkle. Men når den samme modellen brukes til å forutsi risikoen for sykdomsutbrudd, eller for å advare mot faren for sykdomsutbrudd, basert på vaksinasjons­dekningen, da blir de matematiske parameterne flere og relativt kompliserte. Pro-vakserne liker å gi inntrykk av at den enkle matematiske modellen som gjelder ved naturlig, livsvarig immunitet også kan brukes for samfunn der en viss prosentandel av befolkningen er vaksinert. Men så enkelt er det ikke. Dette er to vidt forskjellige situasjoner og to vidt forskjellige regne­stykker.

Teorien om flokkimmunitet er lett å godta når man med «immunitet» mener livsvarig immunitet, men denne matematiske modellen svikter fullstendig i virkelighetens verden når det gjelder vaksinasjon. Modellen er basert på følgende gale premisser:

1.     At en vaksine virker beskyttende på 100 % av mottakerne. En vaksine virker imidlertid ikke beskyttende på 100 % av mottakerne (dvs. at vaksinen ikke resulterer i antistoff-produksjon, og antistoff-produksjon er heller ikke en garanti for reell beskyttelse).

2.       At de vaksinerte som vaksinen har virkning på, er beskyttet livet ut. På 1800-tallet trodde sikkert noen at vaksinebeskyttelsen var livsvarig, men selv da erfarte mange at dette langt fra stemmer. I dag vet man at beskyttelsen som de fleste av vaksinene gir, ikke varer lengre enn gjennomsnittlig 5-10 år.

To amerikanske studier fra 2012 [Klein et al., 2012 og Witt, Katz og Witt, 2012] viste at fem doser av den acellulære kikhostevaksinen, som FHI innførte i Norge i 1998, har sterkt avtagende beskyttelse allerede etter tre år! Bør hele den norske befolkningen da vaksineres mot kikhoste hvert tredje år for å oppnå og vedlikeholde den flyktig-teoretiske «flokkimmuniteten»?

Immunologen Tetyana Obukhanych (2014) viser til flere studier som viser at to doser av MMR-vaksinen ikke er tilstrekkelig for å forhindre meslingeutbrudd, selv om vaksinasjonsdekningen er aldri så god. Vaksinens beskyttelsesvarighet er ganske enkelt ikke god nok. Hun skriver: «Selv 100 % vaksinasjonsdekning kan i beste tilfelle bare sørge for at ca. 1/4 av befolkningen blir motstandsdyktig mot virusinfeksjon lengre enn ti år».

3.     At den vaksinerte stopper spredningen av virus. Imidlertid, ingen vaksinologer benekter at selv om man er immun, vaksinert eller ikke, så kan man overføre sykdoms­fremkallende virus til andre, både villvarianten og vaksinevarianten (i de tilfeller der levende, svekkede virus brukes). Obukhanych (2014) viser til en studie som viser at personer som har hatt to doser av MMR-vaksinen kan overføre meslinger til andre som også har hatt to doser av MMR-vaksinen.

4.     Den engelske Wiki-artikkelen Herd immunity nevner et fjerde premiss som den matematiske modellen om flokkimmunitet hviler på, nemlig at befolkningen er «godt blandet». Den samme Wiki-artikkelen sier at befolkningen ikke er godt blandet.

Tetyana Obukhanych (2014) avslutter sin artikkel slik:

“Massevaksinasjon av barn oppnår i den første perioden raske resultater i sykdoms­reduksjon gjennom forsøket på å utrydde viruset, fordi dette forsøket rir på bølgen av den livsvarige immuniteten som flertallet av voksne har oppnådd gjennom deres naturlig oppnådde immunitet fra tiden før innføringen av massevaksinasjon. Problemet er imidlertid at andelen av vaksinerte men ikke-immune unge voksne nå stiger, mens andelen av den eldre, immune befolkningen synker pga. alderdomsdød. Over tid vil massevaksinasjon således snarere resultere i at den kumulative beskyttelsen i den voksne befolkningen tapes enn erverves. I denne fasen vil kampen for å kontrollere import-forårsakete sykdoms­utbrudd utvikle seg til å bli en krig i oppoverbakke uavhengig av vaksinasjonsgraden, der utbruddet av meslinger i Quebec i 2011 er et varsel om kommende, lignende ute-av-kontroll-sykdomsutbrudd.

Massevaksinasjon vil eventuelt resultere i opphøret av endemiske sykdomsutbrudd ved å fjerne sirkulasjonen av virus i samfunnet, fremfor å indusere permanent immunitet i de vaksinerte. Imidlertid, selv om insidensen av de forskjellige virussykdommer reduseres i mange land, så blir de ikke fullstendig fjernet i alle deler av verden. En eliminering av eksponering for et virus i en bestemt verdensregion på et tidspunkt da viruset likevel finnes globalt, kan neppe kalles gode nyheter. Langvarig massevaksinasjon av barn er et tiltak innen sykdomskontroll som med tiden gjør hele vår voksne befolkning (men viktigere spebarn) stadig mer forsvarsløse mot ikke fullstendig utryddet virus, som lett kan importeres på ny.»

Avslutningsvis siterer vi her sammendraget i en artikkel av Heffernan & Keeling (2009): Implication of vaccination and waning immunity:

“For infeksjonssykdommer der vaksinasjon kan gi livsvarig beskyttelse, kan flere enkle modeller brukes for å forklare nytteverdien ved vaksinasjon som en metode for å oppnå sykdomskontroll. Ved mange sykdommer svekkes imidlertid vaksinebeskyttelsen med tiden… Her viser vi hvordan vaksinasjon kan ha et spekter av uventede konsekvenser. Vi spår at etter en lang sykdomsfri periode vil introduksjonen av infeksjon lede til langt større epidemier enn dem som forutsies av standardmodellene. Disse resultatene har åpenbare implikasjoner hva angår [ambisjonen om] langvarig suksess ved en hver vaksinasjons­kampanje, og belyser behovet for en grundig forståelse av de immunologiske mekansimer ved immunitet og vaksinasjon.»

Lesestoff:

* Obukhanych, Tetyana (2014): Herd Immunity: Can Mass Vaccination Achieve It?.

* Heffernan JM, Keeling MJ (2009): Implication of vaccination and waning immunity. Proc R. Soc. B 276, 2071-2080.

* Wiki: Herd immunity.

Tilbake til:  Vaksine-essay  //  Helse & Sykdom-siden  //  Home