Inanna

Oldtidens kunstneriske fremstillinger

Sist oppdatert: 18. juni 2011.

 

Akkadisk sylindersegl, ca. 2334-2154 f.Kr.

Typisk fremstilling av Inanna: Hodeplagg som symboliserer at hun tilhører de øverste tolv anunnakiene; den ene foten på en hannløve, som viser hvem som er sjefen; vinger som viser hennes ferdigheter som pilot; muligens et våpen i venstre hånd; og planeten Venus i bakgrunnen.

 

 

a) Inanna som samtidslevende

 

 

    

Fra Mesopotamia, 2000-tallet f.Kr.

Motivet antas gjerne å være Inanna og Dumuzi som elskere,
men trenger ikke nødvendigvis å være å spesifikt.

© S. Beaulieu, after Teubal 1983: 117.

 

 

Sylindersegl ca. 2112-2004 f.Kr.

Inanna på tronen, med den ene foten på en løve, daddelpalme og luftfartøy-symbol i bakgrunnen.

En underordnet anunnaki leder et jordmenneske til henne.

S. Beaulieu, after Wolkstein & Kramer 1983:102

 

 

Mesopotamsk sylindersegl, 2000-1600 f.Kr.

 

 

          

Statuen, 175 cm. høy, er kjent som The Goddess with a Vase,

og står nå i National Museum of Aleppo (Syria).

Inanna var beskyttelsesgudinne for det kulturelle hovedsenteret Mari (Syria)

i dets andre gyldne epoke (1900-1759).

Sitchin besøkte muséet og undersøkte statuen nærmere i 1998,

omtalt i The Earth Chronicles Expeditions (2004, kap. 6).

Sitchin argumenterer for at hun hadde en jetpack festet på ryggen,

og at ”vasen” var en styringsboks.

 

 

”Vasen” har ikke et hull i bunnen,

og kan ikke brukes som fontene med et skjult vannrør.

 

 

Burney Relief (Wiki-artikkel). Ca. 1800-tallet f.Kr.

 

 

b) Inanna som myte (1200-tallet f.Kr. -)

 

Relieff i elfenben,

fra Ugarit Ras Shamra 1550-1150 f.Kr.

Anat var den eneste gudinnen fra Ugarit-kulturen med vinger.

 

 

Relieff fra Ugarit, 1200-tallet f.Kr.

Asjera omgitt med dyr som symboliserer fruktbarhet, samt slanger og hodeskaller?

 

 

Qetesh-stelen. Inanna som den egyptiske gudinnen Qetesh. 1200/1300-tallet f.Kr.

“In the Qetesh stele, she is represented as a frontal nude standing on a lion between Min of Egypt and the Canaanite warrior god Resheph. She is holding snakes in one hand and a lotus flower in the other as symbols of creation.”

Her ser vi en begynnende fusjon av to kvinnelige anunnakier: Inanna og Ninmah/Hathor.

Se artikkel av Johanna Stuckey.

 

 

Qedesh. Fra Ramesses III-perioden (946-915).

Frisyren i Hathor-stil. Hun holder en rød lotusblomst i høyre hånd og en slange i venstre hånd.

Drawing © S. Beaulieu, after Cornelius 2004: Plate 5.16

 

 

Liten leirfigur, trolig av Asjera.

 

 

Assyrisk segl av Ishtar, ca. 750-650 f.Kr.
Drawing © 2008 S. Beaulieu, after Leick 1998: Plate 38.

 

 

Illustrasjon av Asjera-pælene som blir hugget ned.

I Det deuteronomistiske historieverk (de syv GT-bøkene Femte Mosebok, Josvas bok, Dommernes bok,  Samuels­bøkene 1-2 og Konge­bøkene 1-2), som trolig ble forfattet av profeten Jeremia og hans skrivervenn  Baruk under Judea-kongen Josjia (641-610), gjentas ca. 40 ganger Yahwehs oppfordring til judeerne om å ”hogge ned Asjera-pælene”.

 

 

Persisk segl av Ishtar etter 500 f.Kr.
Drawing © 2008 S. Beaulieu, after Parpola 1997: XXX. Fig. c.

 

 

Tilbake til:

* Persongalleri over anunnakier, guder og gudinner

* Denne bok, innholdsside

* Home