Kilder og ressurser

Sist oppdatert: 8. september 2012.


Minoisk segl


a) Primære web-ressurser

b) Bøker av Sitchin

c) Kilder fra oldtidens litteratur

 

a) Primære web-ressurser 

* Sitchins offisielle web-base.

* Centuries of Darkness. Peter James-gruppens revisjon av bronsealderkulturenes krono­logier.

* ZetaTalk Home.

* Bibelen på norsk.

* Bibelen på engelsk.

 

 

b) Bøker av Zecharia Sitchin 

Zecharia Sitchin (1920-2010) fikk utgitt 14 bøker, den siste kom ut noen få måneder før han døde den 9. oktober 2010. Forkortelsen ”EC” nedenfor står for ”Earth Chronicles-serien”, som utgjør åtte bøker. I tillegg kommer tre supplementerende bøker, to ”reiseekspedisjon”-bøker, og en referansebok til hans samlede verker. Mens linkene nedenfor går til den inter­nasjonale nettbokhandelen Amazon.com hvor man kan lese bokanmeldelser, kan samtlige av Sitchin-bøkene også kjøpes via Bokkilden.

 

1) The 12th planet (1976)     [EC-I]

Generell introduksjon og oversikt.

 

2) The stairway to heaven (1980)   [EC-II]

Det overordnete temaet i denne boken er jakten på udødelighet og ungdomskilden. Denne boken kommer lenge til å være undervurdert, da ytterst få vil være istand til å verdsette bokens mange verdifulle analyser. Kap. 3-4 er en analyse av ”pyramide­tekstene” som fungerte som veiviser for faraoene på deres dødsreise. Sitchin identifiserer stedene ”Tilmun” og ”Duat” med romfartssenteret i Sinai. Faraoenes dødsreise var en simulering av anunnakienes fysiske reise fra Egypt til Duat, vandringen gjennom det kompliserte undergrunnskomplekset frem til raketten som befant seg i en undergrunnssilo, og endelig reisen med raketten til planeten Nibiru (i pyramidetekstene omtalt som Aten) der evig liv venter! Kap. 7 er en komplett analyse av Gilgamesh-eposet. Gilgamesh kjente til romfarts­senteret i Tilmun, for det var dit han ville dra for å få tak i en rakett. Kap. 5 tar for seg omphalos’ene som hvert respektabelt orakelsted hadde. Omphalos’en var utrustet med elektronisk kommunikasjonsutstyr som anunnakiene kommuniserte via. Kap. 13 er Sitchins sensasjonelle avsløring av bedraget til Howard Vyse og Hill i 1837, der de fabrikerte inskripsjoner i et av kamrene over ”kongekammeret” i Khufu-pyramiden. Egyptologene godtok forfalskningen, og stemplet senere som forfalskning den genuine ”The Inventory stela”!

 

3) The wars of gods and men (1985)           [EC-III]

Denne boken går først i detalj ang. det predynastiske Egypt: pyramidkrig I (8.970 f.Kr.), pyramidekrig II (8.670 f.Kr.), Ra/Marduk-dynastiet (10.780-8.670 f.Kr.), og Marduks nær-døden fangenskap i den store Giza-pyramiden (innenfor tidsrommet 3450 – 3100 f.Kr.). Boken går så i detalj i begivenhetene som ledet frem til den kjernefysiske destruk­­­­­sjonen i Tilmun, Sodoma og Gomorra 2024 f.Kr.

 

4) The lost realms (1990a)   [EC-IV]

Boken tar for seg anunnakienes virksomhet i Sør- og Mellom-Amerika, og om indianernes etterfølgende kulturer i ruinene av anunnakiens megalittiske sentre. Sitchin har gått gjen­nom det meste av den akademisk-arkeologiske litteraturen på 1800- og 1900-tallet, som han så integrerer med sitt eget anunnaki-perspektiv. Dette er kanskje Sitchins akademisk tyngste og mest imponerende bok, men den er dessverre skrevet på en særdeles innfløkt og anti-pedagogisk måte. Da boken beveger seg kronologisk bakover i tid, kan det være en fordel å begynne med siste kapittel, og lese seg fremover mot første kapittel.

 

5) Genesis revisited: is modern science catching up with ancient knowledge?  (1990b)

De ti første kapitlene er kjent stoff, om hvor astronomi, geologi og biologi idag står i forhold til hva anunnaki’ene kunne og visste. De tre siste kapitlene er dynamitt! Om monu­­mentene på Mars; om den mystiske forsvinningen av den sovjetiske romsonden Phobos 2 i 1989; og om det merkelige romprogram-samarbeidet mellom USA og Sovjet­unionen.

 

6) When time began (1993)  [EC-V]

Lite nytt. Ca. 80 % dreier seg om opphavet til forskjellige kulturers kalendere; og ca. 20 % er viet til Stonehenge som Sitchin assosierer med Ningishzidda. Avslutningskapittelet (13. Aftermath) er mest interessant: om de generelle tendensene som verden gikk inn i etter 2000 f.Kr., da Marduk og Værens tidsalder dominerte. Generelt en mørketid der pseudo­vitenskaper fikk blomstre.

 

7) Divine encounters: a guide to visions, angels, and other emissaries (1995).

Boken er på 380 sider, og består av 14 kapitler som er selvstendige artikler. Som det fremgår av tittelen, er artiklene sentrert rundt forskjellige typer møter og interaksjoner mellom guder/ånder/anunnakier og mennesker. Mye interessant stoff og interessante reflek­sjoner presenteres, og boken bør leses minst to ganger. For dem som er interessert i Inanna, hennes sextempler, gledeshus og de sexritualer som hun institusjonaliserte over hele Det nære Østen, anbefales kap. 8 (”Encounters in the GIGUNU”). Dersom ”Babylons hore” i Johannes’ åpenbaring refererte til én bestemt person, må det ha vært Inanna.

 

Kap. 11 (”Angels and Other Emissaries”) diskuterer bl.a. de merkelige budbringerne og representantene som enkelte av anunnaki-lederne hadde. Samtidsbeskrivelsene av flere av disse antyder at de var androider og bioroboter. I kapitlene 10-11 diskuteres de mange rapporter der mennesker hevdet at gudene kommuniserte med dem via drømmer og visjoner. Var det telepatiske anunnakier eller åndevesener som menneskene da var i kontakt med? Kristendommens ikonografi av engler som mennesker med vinger, hadde sitt opphav i Det nære Østens ikonografi av anunnakier med vinger, der vingene symboliserte at de var piloter/astronauter. 

 

Kapitlene 12, 13 og Endpaper har Yahweh som det sentrale tema. Hvem var Yahweh? Her presenteres mye bibelstoff, og kapitlene lider dessverre av at Sitchin er helt ukjent med bibelvitenskapens innsikter. Sitchin kjente ikke til Dokumenthypotesen, og har ingen diskusjon av de forskjellige kildene som sto bak GT-bøkene: hvem de var, når de skrev, og hva deres spesielle agenda var.

 

8) The cosmic code (1998)   [EC-VI]

Denne boken tar for seg særemner, og kan sies å være for spesielt interesserte som kjenner Sitchins verdensbilde godt. Kap. 2: Om Golan=Gilad. Kap. 3: om zodiakens opphav. Kap. 5: om opphavet til mumifisering og egyptisk tro på ”oppstan­delsen” (Dumuzi, Inanna, Osiris). Kap. 7: Var det Jahve som ga det hebraiske alfabetet på 22 konsonanter til Moses? Kap. 8: Numerologi. Kap. 11: Om tiden etter 2000 f.Kr. og Yahweh. Kap. 12: Om Adda-Guppi og Nabunaid som på 500-tallet f.Kr. ga øyevitne­skildringer av Sin/Allah.

 

9) The lost book of Enki: memoirs and prophecies of an extraterrestrial god (2002)    

En rekonstruksjon av Enkis selvbiografi, basert på 800 lange, korte, hele og fragmenterte tekster.

 

10) The Earth Chronicles expeditions: journeys to the mythical past (2004)

Boken – 15 kapitler fordelt på 243 sider – tar utgangspunkt i forskjellige ”ekspedisjoner” og reiser rundt omkring i verden som Sitchin og hans fan-gruppe har foretatt.

 

Kap. 2: Om en Out-of place (OOP)-artefakt i Istanbul Archeological Museum. En hodeløs rompilot som sitter i en vingeløs og takløs ”cockpit” med tre luftsluser bakerst. Slike artefakter blir typisk nok ikke utstilt, men gjemt bort i nedlåste skuffer.

 

Kap. 4: Sitchin i Mexico. Hvorfor har de tre gorgonene i gresk mytologi utstikkende tunge? Spekulasjoner om forbindelser mellom Den gamle og Den nye verden.

 

Kap. 5: Ett av bokens høydepunkter! Om olmekerne, maya-kulturen, og forholdet mellom de to. Om Long Count-kalenderen.

 

Kap. 6: Om den 175 cm. høye statuen av Inanna, The Goddess with a Vase, som nå står i National Museum of Aleppo (Syria). Inanna var beskyttelsesgudinne for det kulturelle hovedsenteret Mari (Syria) i dets andre gyldne epoke (1900-1759). Sitchin besøkte muséet og undersøkte statuen nærmere i 1998. Sitchin argumenterer for at hun hadde en jetpack festet på ryggen, og at ”vasen” var en styringsboks.

 

Kap. 9: Et forskningsmessig høydepunkt! Om Josef, sønn av Jakob/Israel, som blir stats­minister for den mektige farao Amenemhat III (1860-1814) og bygger Bahr Youseff (”Josefs vannvei”) og Lake Moeris.

 

Kap. 12: Sitchin besøkte i september 1998 Baalbek i Libanon. Etter hans mening var dette en utskytningsbase for raketter som sto der før Noah-flommen, og som senere ble oppsøkt av Gilgamesj. Den kjempemassive plattformen står der i dag som før. Uthugging, forming og transport av kjempemonolittene på over 1000 tonn må ha krevd teknologi og løfte­kraner med en kapasitet som vi først har fått i de siste tiårene. I det nordvestlige hjørnet av plattformen ligger restene av utskytningstårnet, som besto av tre omsluttende vegger i massiv stein og én åpen side der raketten ble fraktet inn. Det var denne utskytnings­rombasen som Marduk prøvde å kopiere med sitt Bab-ili (”Portveien til gudene”) i Babylon på 3000-tallet f.Kr. (i Første Mosebok omtalt som Babels tårn).

 

Kap. 13, 14 og 15: Sitchin og hans fan-gruppe besøkte Jerusalem, Tempelhøyden og Klippe­domen i september 1997. Sitchin gir i de tre kapitlene sin fyldigste oppsummering av Jerusalems relevante historie og av sine personlige opplevelser i byen.

 

11) The End of Days: Armageddon and prophesies of the return (2007a)    [EC-VII]

Boken er på 16 kapitler fordelt på 326 sider. De seks første kapitlene er repetisjon fra hans tidligere bøker, som leder frem til og inkluderer den kjernefysiske destruksjonen av Sodoma og Gomorra ca. 1958 f.Kr.

 

Kap. 7: Om hvordan Marduk blir mektigste gud i århundrene etter 1900 f.Kr., og skaper den teologiske mytologi både i Babylon og Egypt. Den babylonske og den egyptiske Marduk/Amon RA-sentrerte teologi-mytologien danner igjen opphavet til å forstå store deler av den bibelske og den greske teologi-mytologien. Marduk blir til Zevs, og Marduk/Nibiru blir til Zevs/Jupiter. Med Marduk fra 1900-tallet f.Kr. forvandles astronomi til astrologi.

 

Kap. 10: Det babylonske kassitterdynastiet (1531-1155) utviklet ”kassitterkorset” (”the Kassite cross”) som symbol på Nibiru.

 

Kap. 12: Sitchin er overbevist om at Nibiru passerte ekliptikken 556 f.Kr., hvis eneste konsekvens for Jorden skal ha vært en total solformørkelse i Midt-Østen. De aller fleste anunnakiene skal da ha forlatt Jorden.

 

Kap. 13. Om høyesteprestinnen for Sin-tempelet i Harran, Adda-Guppi, som inngikk en avtale med Sin om å gjenopplive Sin-dyrkelsen dersom han gjør hennes sønn til konge. Hennes sønn Nabonidus (556-539) blir så den siste babylonerkonge. Om Esekiels visjon eller UFO-opplevelse, som Sitchin betrakter som slutten på Yahwehs aktive tilstedeværelse på Jorden. Sitchin mener at anunnaki-lederne forlot Jorden for godt fra en romfartsbase i Nazca-området i det sørlige Peru. Han tror de brukte Mars som mellomstasjon tilbake til Nibiru.

 

Kap. 14. Om de siste farvel til anunnaki-æraen, inkludert historien om Alexander den Store som drar til Esagil-zigguraten i Babylon i 331 f.Kr., for å oppdage at den store guden Marduk/Zevs/Belus var død og begravet.

 

Kap. 16. Avslutningsvis kommer Sitchin tilbake til en sak han tok opp i boken Genesis Revisited (1990), nemlig at romsonden Phobos 2 (et internasjonalt samarbeidsprosjekt) etter alt å dømme ble skutt ned av en ET-gruppe da den bare var femti meter fra overflaten på Mars’ (kunstige?) måne Fobos den 28. mars 1989 (mer om denne saken med bilder her). Sitchin tar dette som en indikasjon på at nibiruanerne har et nærvær, trolig et robot-nærvær, på Mars. 

 

12) Journeys to the mythical past: Book II of The Earth Chronicles Expeditions (2007b)

Boken er på 12 kapitler fordelt på 216 sider. De fem første kapitlene tar for seg Egypts pyramider, og er sprengstoff for egyptologiens offisielle versjon.

 

Kap. 1 er en spennende oppfølging av Sitchins sensasjonelle avsløring av det arkeologiske bedraget til Howard Vyse og Hill i 1837, der de fabrikerte inskripsjoner i et av avlastningskamrene over ”kongekammeret” i Khufu-pyramiden for å bevise at pyramiden ble bygget av Khufu [se Sitchin (1980, kap. 13). Her følger flere beviser på bedraget, samt at oldebarnet til et øyevitne av bedraget tok kontakt med Sitchin i 1983, med øyevitnets egen skriftlige dokumentasjon av bedraget (et brev til familien)!

 

Kap. 2: Om Bauval & Gilbert-teorien om at pyramidene er orientert etter hvordan Orions belte sto på himmelen pr. 10.490 f.Kr. Om forskningen rundt de store pyramidene og Den store sfinxen siden 1980-tallet.

 

Kap. 3: Sitchin og to andre undersøkte i februar 1995 en tunnelgang og et kammer med inngang fra venstre side i Dronningkammeret, som den offisielle egyptologien ennå ikke vil erkjenne! De tok bilder av kammeret, som gjengis i boken.

 

Kap. 4: Sitchin og to andre hadde fått tillatelse av Hawass til å undersøke avlastnings­kamrene over Kongekammeret. Da de skulle klatre opp i kamrene, en dag i september 1997, falt en kubbe i hodet på Sitchin, som nesten tok nesten livet av ham. Sitchin mistenker at dette ikke var et uhell, men et forsøk fra Hawass på å stoppe hans utforskning.

 

Kap. 5: Om Out-of-place (OOPs) gjenstander i muséer. To OOPs i Cairo Museum som avslører mye, er: 1) Den knøtllille statuetten på under 10 cm av Khufu, som er den eneste oppdagete statue av faraoen som angivelig fikk bygget Khufu-pyramiden; 2) The Inventory Stela som ble oppdaget i 1857 av arkeologen Auguste Mariette, som forteller hvordan Khufu oppdaget Den store sfinxen som da var begravet i sanden. Egyptologene betrakter og behandler denne steintavlen som et bedrag, ellers ryker den offisielle teorien om at Sfinxen ble bygget av farao Khafra som levde etter Khufu.

 

Kap. 6: Om fortidens astronomiske observatorier. Sitchin besøkte Stonehenge og Malta i 1999. Malta er kjent for sine kløveraktige templer; sine monstrøse ”fruktbarhetsgudinner” eller ”modergudinner”; og de mystiske linjesporene som går over hele øyen og som vanskelig kan forklares med annet enn ET-teknologi. Visse likhetstrekk med ”graveringene” på bakkenivå i Nazca.

 

Kap. 7: Om isbremannen Oetzi som ble funnet i Tyrol, Alpene, i 1991. Representerte han Homo sapiens’ naturlige kulturelle evolusjonsnivå, i motsetning til f.eks. sumererne som ble kultivert av anunnakiene?

 

Kap. 11: Antikythera mechanism ble funnet i 1900 på et sunket skipsvrak utenfor den greske øyen Antikythera. Mekanisk computer basert på babylonsk astronomi for å beregne astronomiske posisjoner. Ca. 30 små tannhjul og 80 andre komponenter. Fra 150-100 f.Kr. Mekanisk sofistikasjon tilhører en sveitserklokke fra 1800-tallet. Artikler i Nature 30. november 2006, 31. juli 2008 og 24. november 2010. Wiki-artikkel.

 

13)  The Earth Chronicles Handbook: A Comprehensive Guide to the Seven Books of The Earth Chronicles (2009)

 

14)  There Were Giants Upon the Earth: Gods, Demigods, and Human Ancestry: The Evidence of Alien DNA (mai 2010)   [EC-VIII]

 

 

c) Kilder fra oltidens litteratur

 

Dokumentene er her ordnet etter den tidsperiode som innholdet refererer til.

 

Før syndfloden (ca. 8900 f.Kr.)

 

Enuma Elish

Det babylonske skapelseseposet beskriver hvordan vårt solsystem ble til, med de forskjellige himmel­legemene personifisert. Den ansvarlige for redigeringen av dette eposet er Marduk, som benyttet anledningen til å opphøye seg selv i eposet til den største av alle gudene. Alle referanser til Ninurta og de fleste referanser til Enlil ble fjernet, og sumerernes navn på planeten Nibiru ble endret til Marduk. På norsk.   Leonard William Kings oversettelse fra 1902

 

Kingship in heaven

Denne ”myten” fra hittitene (dagens Syria) er Sitchins hovedkilde til opptakten på planeten Nibiru som ledet til ekspedisjonen til Jorden. Forteller også litt om hva som foregikk på reisen mellom Nibiru og Jorden. Omtalt i Sitchin (1985), s. 83. Engelsk oversettelse.

 

Atrahasis

Eposet begynner med gullgruve-arbeidernes mytteri i Abzu, og slutter med at Noah og gudene samles rett etter at storflommen har lagt seg. Eposet dekker altså perioden 300.000 – 11.000 f.Kr. På norsk: Gilgamesh og Atra­hasis: to babylonske helter.

 

Den sumeriske kongelisten

Den listen finnes i forskjellige varianter på sumerisk, babylonsk, assyrisk, hebraisk og gresk (her). Alle variantene begynner med å nevne de 8-10 bykongene som regjerte før den globale tidevannsbølgen.

 

The Myth/Legend/Tale of Adapa

Adapa er det akkadiske navnet for Adam. I denne historien er han Enkis sønn, og får besøke Anu i Himmelen. Her.

 

Book of Enoch

Den såkalte etiopiske versjonen (1Enoch) ligger her.

 

Book of Noah

Dette er et tekstfragment som inngår i ”Book of Enoch”, her.

 

The Eridu Genesis

Sumerisk tekst om hvordan anunnakiene dannet sivilisasjon her på Jorden, og fortellingen om Ziusudra (Noah). Oversettelse til engelsk av Thorkild Jacobsen, 1987.


Timaeus, av Platon. Online tekst på engelsk.

Critias, av Platon. Online tekst på engelsk.

Disse to Dialogene av Platon (427-347 f.Kr.) er fra 360 f.Kr. Platon anga ikke noen tid for når fortellingens innhold skulle ha begynt, men fortellingen slutter ved Atlantis undergang ca. 9500 f.Kr. 

 

 

Fra syndfloden (ca. 8.900 f.Kr.)
til destruksjonen av Sodom og Gomorra (2219 f.Kr.)

 

The Edfu text

      Handlingen utspilles ifølge Sitchin (1985) ca. 8970 f.Kr., og handler om hvordan guden Horus med en menneskelig hær etablerer seg i Egypt ved Edfu etter at han hadde slått ned en fiendlig konspirasjon i Nubia ledet av Seth. Legenden begynner med å datere hendelsesforløpet til det 363. regjeringsåret (antagelig til Seth). Ra kommer i sin flyvende tallerken (”winged disc”) til Edfu for å møte sin sønn Horus, sammen skal de slå ned Seth og hans hær. Horus er den store helten i legenden som fra sin flyvende tallerken dreper i stor skala. Hæren til Horus har jernvåpen, mens hæren til Seth bare har våpen av flint og tre. Wallis Budge har oversatt og kommentert legenden i Legends of the Gods: The Egyptian Texts (1912), Summary IV: The Legends of Heru-Behutet and the Winged Disk. 

   

Fortellingen om Enki og Inanna

Handlingen utspilles innenfor perioden 3.600-3400 f.Kr.? Om hvordan Inanna lurer Enki til å gi fra seg 94 ME’er til henne. Online tekst på engelsk. Teksten skal også være inkludert i den norske oversettelsen av Kramers bok Inanna: Himmelens og Jordens dronning (Gyldendal, 2000).

 

Fortellingen om Inanna og Dumuzi

Handlingen utspilles ca. 3200 f.Kr. Om kjærligheten og ekteskapet mellom Inanna og Dumuzi. Online tekst på engelsk. Teksten er også inkludert i den norske oversettelsen av Kramers bok Inanna: Himmelens og Jordens dronning (Gyldendal, 2000).

 

Inannas nedstigning til den nedre verden

Handlingen utspilles ca. 3200 f.Kr., rett etter Dumuzi død. Inanna besøker sin søster Ereshkigal i det sørlige Afrika, muligens for å gjøre rett på hennes mann Nergal. Online tekst på engelsk.

 

Enmerkar and the Lord of Aratta

Handlingen utspilles ca. 2900 f.Kr. Teksten er trolig skrevet av Enmerkar, som hadde Utu/Shamash som far og var prestekonge for Inannas by Uruk. Teksten har mange åpenbare referanser til flyging. Teksten forteller om Enmerkars handelskontakt med regenten for hoved­staden ”Aratta” som lå bakom et fjell. Sitchin mener at Aratta kan ha vært Harappa i Indus-dalen. Online tekst på engelsk.

 

Gilgamesh-eposet

Handlingen utspilles ca. 2650 f.Kr., og forteller om Gilgamesh, den femte bykongen av Uruk, som søkte etter anunnakienes antatte udødelighet. Gilgamesh hadde status som 2/3-anunnaki. Eposet viser et samfunn der det i høyeste grad var kontakt mellom anunnakiene og jordmenneskene. En av overraskelsene er at Gilgamesh treffer på Noah og hans hustru, som altså fortsatt lever! Online tekst på engelsk. På norsk: Gilgamesh og Atra­hasis: to babylonske helter.

 

The Pyramid Texts, The Coffin Texts, Den egyptiske dødeboken

The Pyramid Texts ble til i perioden 2.600 – 2.300 f.Kr. (Wiki), disse utviklet seg så til The Coffin Texts ca. 2000 f.Kr. (Wiki), og begge disse utviklet seg videre til et sett begravelsestekster (1580 – 1350 f.Kr.) som egyptologen Lepsius i 1842 publiserte som (Den egyptiske) Dødeboken (Wiki). Ifølge Sitchin (2004) var det Marduk som dikterte pyramide­tekstene til presteskapet for å få mer kontroll over faraoenes tro og atferd. Sitchin (1980) har gitt en utførlig analyse av tekstinnholdet. Det var troen på disse tekstene som stimulerte faraoene til å bygge pyramider som en portal til gudenes hjemplanet.

 

The Erra Epos (også kjent som ”The Poem of Erra”)

Handlingen strekker seg fra ca. 2260 til 2024 f.Kr. Fortellingen begynner med at anunnaki-lederne ber Nergal/Erra om å komme til Babylon for å be Marduk om forlate Babylon. Marduk forlater Babylon. Siste del av eposet beskriver hvordan Nergal/Erra og Ninurta på vegne av anunnaki-lederne med kjernefysiske våpen destruerer Tilmun-landet (med Bibelens Sodoma og Gomorra som et side-show) for å hindre at Marduk erobrer stedet og får tilgang til romfartsfasilitetene.

 

 

2100 – 323 f.Kr. 

 

Oera Linda Book [2193 – 50]

Dette er Europas eldste manuskript; handlingen strekker seg fra 2.193 f.Kr. (Atland synker) til 50 f.Kr. (Caesar legger Gaul under Rom). Online engelsk oversettelse av William Sandbach. Manuskriptet analyseres i web-boken From Goddess to King: a history of ancient Europe from the Oera Linda Book av Anthony Radford. 

 

Ipuwer Papyrus [ca. 1625?]

Et dokument fra en egyptisk mørketid der kaos og anarki råder. Kan være like etter 1628-kataklysmen. Tekst / Wiki-artikkel. Teksten er ingen vitenskapelig rapport; Ipuwer prøver ikke å analysere kataklysmens årsaker eller hendelsesforløp. Teksten er i stedet en lang jeremiade over at den sosiale orden i Egypt har gått i total oppløsning. Nød og elendighet, sorg og klager, forvirring og uvisshet råder.

 

The Kolbrin [1625 f.Kr. – 100 e.Kr.]

Dette er en samling manuskripter som strekker seg over mange århundreder, og som har blitt skrevet av egyptiske og keltiske innvidde. De nåværende kopier er i bevaring hos The Culdian Trust i New Zealand. De samarbeider med web-basen TheKolbrin.com, der mange utdrag av manu­skriptene ligger gratis tilgjengelig. Disse utdragene jeg har sett på er kjedelig og uinteressant leesstoff; det er mulig at jeg ikke fant perlene. De perlene som er relevante for 1628-kataklysmen finner man her.

 

Hittitter-tekster, det kongelige arkivet i Hattusa [1430-1180] [her]

Hittitter-kongedømmet varte ca. 1750-1180, og hadde Hattusa ved dagens Bogaz­kale som hovedstad. Statsarkivet ved Hattusa er på over 30.000 leirtavler, og ble oppdaget i 1906. Vi anbefaler generelt web-basen Hittittes.info som drives av Steve Thurston.

 

Amarna-brevene [KK: 1360-1330]

Amarna-brevene er 382 brev som tilhørte statsarkivet til faraoene Amenhotep III (hans siste 8 år), Akhenaten (17 år), Smenkhkare (1 år) og Tutankhamun (1 år); altså til sammen ca. 27 år. Brevskriverne er både jevnbyrdige konger (fra Hatti, Mitanni, Babylonia og Assyria) og vasallbykonger fra Kanaan, Fønikia og Syria. Noen brev online. Wiki-artikkel. Califonia Institute for Ancient Studies har laget sammen­drag av brevene, og utarbeidet et alfabetisk stikkordsregister (her). Denne beste beskrivelsen av den inter­nasjonale politiske situasjonen i disse 30 årene, er Steve Thurstons web-kapittel Late Empire, Part 1.

 

The Deeds of Suppiluliuma I [ca. 1320]  [her]

Den militære CV’en til hittitterkongen Suppiluliuma I (KK: 1344-1322).

 

Merneptah-stelen [ca. 1208] [wiki]

En minnetavle fra farao Merneptah (1213-1205), datert til hans femte regjeringsår,  nevner israelittene for første gang i historien. De nevnes som et fremmedfolk, ikke som en nasjon eller kongedømme. Neste arkeologiske funn som nevner Israel, er Mesha-stelen, 350 år senere.

 

Mesha-stelen [ca. 850]

Denne minnetavlen ble satt opp av Moab-kongen Mesha som ikke lenger fant seg i at Moab skulle være vasallstat under Israel. Han gjorde derfor opprør. Minnetavlen ble satt opp rett etter Israel-kongen Ahabs død, ca. 850. Dette er den eldste artefakten der Yahweh er nevnt. [omtale] [Wiki-artikkel].

 

Den svarte obelisken til Shalmaneser III  [ca. 820]  [her].

Den militære CV’en til assyrerkongen Shalmaneser III (859-824), en mann hvis karakter og liv minner mye om Suppiluliuma I 500 år tidligere.

 


Tilbake til:  Denne bok, innholdsside  //  Home