Luftbilde over Kreta

Evans valgte i 1905 å kalle den kulturen han hadde kommet over for ”minoisk”, som han så på basis av keramikkstiler inndelte i tre sekvensielle hovedfaser: Early Minoan (EM), Middle Minoan (MM) og Late Minoan (LM) (Wiki: Minoisk kultur, Minoan civilization). Hver av hovedfasene ble så ytter­ligere fininndelt med romertall og bokstaver. Selv om den sekvensielle inndelingen har sin nytteverdi som relativ kronologi, var det uheldig å navngi et hvert arkeologisk funn som tilhørte tids­perioden 3600–1100 f.Kr. med adjektivet ”minoisk”, da dette gir adjektivet en særdeles slapp betydning.

Den greske arkeologen Nikolaos Platon foreslo i 1958 en ny relativ kronologi basert på arkitektoniske, palass-relaterte hovedfaser. Fasene i de to relative kronologiene har akademikerne så prøvd å forankre tidsmessig ved å relatere dem til vulkanutbruddet på Thera samt til de egyptiske faraoer og dynastier. Vårt eget perspektiv på de to første kulturelle hovedfasene på Kreta, med de sekvensielle fasene til Evans og Platon plassert herunder, er følgende:

1) Tiden før den radioaktive utslettelsen av den sumerisk-akkadiske æra ca. 1957 f.Kr.:

·       Førpalass-perioden (3650-1900) [EM I-II-III + MM IA]

2) Tiden fra utslettelsen og frem til Thera-utbruddet (1957-1628):

·       Gammelpalass-perioden (1900-1700) [MM IB-MM II] + de første faser av Nypalass-perioden frem til Thera-utbruddet (1700-1628) [MM IIIA-LM IA] 

Den antatte slangekulten ved Kreta skal være basert på en eneste liten, men nå verdensberømt, statue av tvilsom opprinnelse. Arkeolog og kunst­historiker Kenneth D. S. Lapatin omtaler denne statuen nærmere i sin bok Mysteries of the Snake Goddess: Art, Desire, and the Forging of History (2002).

 Den verdensberømte statuen er trolig et moderne falskneri

e) Oera Linda Book: Europas eldste manuskript?

Oera Linda Book (OLB) er et frisisk manuskript hvis nåværende original går tilbake til 1870. Manuskriptet består av flere oppsamlede tekster og brev som skal ha blitt skrevet av åtte forfattere i forskjellige perioder fra 2194 f.Kr. til 803 e.Kr. De eldste tekstdelene, hvis genuine, vil således utgjøre Europas eldste manu­skript.

Fra 558 f.Kr., da OLB beskriver bryllupet mellom Adela og Apol, og helt frem til 1800-tallet, skal manuset ha gått i arv fra den ene generasjon til den neste innen den frisiske Over de Linda-slekten. Manuset skal ha vært holdt strengt hemmelig i frykt for at det skulle bli oppdaget av kristendommens voktere, som ville ha ansett det som kjettersk og brent det. I 1848 mottok Cornelius Over de Linden manuset fra sin tante, og med profesjonell hjelp fikk han det oversatt fra oldfrisisk til moderne frisisk og utgitt i 1870. I 1871 ble den moderne frisiske versjonen oversatt til hollandsk. Den hollandske versjonen ble så oversatt til engelsk av William R. Sandbach og utgitt i 1876 (online). Den engelske utgaven vakte først oppstyr i de akademiske sirkler, men ble så hurtig avfeid som en forfalsk­ning. Responsen på og kritikken av OLB kan studeres nærmere i Wiki-artikkelen Oera Linda Book. Anthony Radford fra California har analysert og kommen­tert OLB i sin web-bok From Goddess to King (1997), hvilket er til meget god hjelp.

Historikerne føler seg nok tvunget til å avvise OLB fordi innholdet er for kontro­versielt og avvikende fra den akademiske konsensus-versjonen. Historikerne er derfor ikke en gang villige til å diskutere deler av teksten som mulig genuin. Som motvekt til dette vil jeg hevde at OLB har for mange besynderlige trekk som indikerer at dette ikke er eventyr. Store deler av teksten er lov­samlinger som for de aller fleste er svært kjedelig lesestoff, men som ville ha krevd svært mye arbeid og omtanke å dikte opp. De tekstfragmenter som kan karakteriseres som ”historisk dynamitt” er meget vanskelig å forestille seg som et produkt av fri fantasi. Eventyrforfatteren måtte i tillegg ha vært et lingvistisk geni.

Selv om man velger å tro på de oppsamlede tekster og brev i OLB som historisk genuine, må de naturligvis i likhet med alle andre historiske dokumenter underkastes en rekke typer tekstanalyser. Hva i teksten fremmes som førstehåndskunnskap? Hva i teksten fremmes som annenhåndskunnskap, men som ifølge forfatteren har høy troverdighetsverdi? Hva i teksten fremmes som annenhåndskunnskap som forfatteren selv betrakter som rykter av tvilsom karakter? Hvordan fortonte det kulturelle verdensbildet seg for de forskjellige forfatterne, og hvordan ble de påvirket av dette i tolkningen av sine første­håndsopplevelser? Hvilke anakronismer inneholder OLB? Det er verdt å gjøre oppmerksom på at Mose­bøkene og Homers Iliaden og Odysséen fortsatt er gjenstand for intens akade­misk forskning, analyser og diskusjon til tross for at deler av innholdet av de fleste avvises som fiksjon fremfor fakta. Det er altså ikke snakk om et enten/eller når det gjelder innholdets sannhetsgehalt, selv om dokumentet i seg selv er historisk genuint.

Oera Linda Book begynner med en skapelsesmyte. Den monoteistiske Gud Wr-Alda (med hunkjønns­endelse) skaper Jorden, som så bærer frem planter og dyr. Wr-Alda bringer så frem tre gudinner eller ET-kvinner som hver skal være beskyttende og oppdragende Jordmor for hver sin etniske folkegruppe. Den svarte og liden­skapelige Lyda får Libya i Afrika og folkegruppen der som sitt domene. Den gule, forfengelige og forførende Finda får Øst-Europa og folke­gruppen der som sitt domene. Lenger ut i teksten får vi et mer spesifikt inntrykk: at Finda var Jordmor for den finsk-ugriske urbefolkningen fra Sentral- og Nord-Russland vest for Uralfjellene, som med tiden migrerte stadig vestover innover i Europa.

Den lyse, rettskafne og vise Frya var opprinnelig Jordmor for en gruppe på Altland (”det gamle land”), en øy ute i Atlanterhavet som gikk under i en kataklysme 2194 f.Kr. Kan dette ha noe med Doggerland å gjøre, som riktignok gikk under 3000 år tidligere? Frya og noen av hennes ”barn” rakk imidlertid å komme seg over til det euro­peiske fastlandet, hvor de etablerte sitt første hovedkvarter i en provins ute ved kysten av Holland. Dette nye hjemstedet kalte de for Texland, som løst kan oversettes med ”Landet der (Fryas) grunnlovstekst holdes i hevd”. Dette stedet ligger antagelig i nærheten av øyen Texel, der OLB-manuskriptet befant seg i 1820 hos Andries Over de Linden da han døde.

Den gråfargete øyen nord for Den Helder er Texel

Vi får inntrykk av at et løst organisert matriarkalsk system hadde blitt etablert over hele Vest- og Øst-Europa samt i Libya-regionen av Afrika.

Rett etter 2194-kataklysmen ønsker Frya å dra tilbake til sin hjemplanet. Men for å kunne beholde kontakten med den gruppen hun har vært Jordmor for, etablerer hun før avreise en institusjon og tradisjon som skal fungere som kontaktledd mellom henne og gruppen. En ”folkemor” skal velges som har det øverste ansvaret for at Fryas visdom og moralske lovbud følges og holdes vedlike. De hellige lamper som nevnes så ofte i teksten, som det helligste av alt, synes å gjøre fjernkommunikasjon med Frya mulig.

Folkemoren hadde ansvaret for hele Fryas land, men ansvaret ble delegert nedover til de lokale provinsene, som hadde hver sin ”borgkvinne”. Hver borg­kvinne hadde igjen et antall jomfruer under seg. Den første folkemoren, som ble valgt av Frya selv, het Fasta. På basis av teksten forstår vi at Fasta er opphavet til den greske gudinnen Hestia og romernes Vesta, og at kulten med de romerske vestalinnene hadde sitt opphav i Fryas folkemor-tradisjon [Wiki-artikkel: Vesta (mythology)].

49 år etter at Frya hadde forlatt Jorden, fjernkommuniserer hun så Fasta og alle som er tilstede hører henne. Frya dikterer da den kodeks eller grunnlov, kalt Tex, som folket hennes skal følge. Dyder som sannhet, rettferdighet, frihet, likeverd, og omsorg for hverandre, står høyest. Fra da av kalte folket seg for Fryas barn.