Ken Wilber: «Integral Life Practice» (2008)
Fremfor å fronte spesifikke alternative behandlingsmetoder, vil jeg heretter istedet fronte en alternativ strategi. Denne strategien, som jeg vil benevne som Cancer Integral Life Practice (CILP), vil være en spesialtilpasset versjon av den evolusjonsveien som Ken Wilber og tre medforfattere utdypet i boken Integral Life Practice (2008). Wilbers Integral Life Practice (ILP) kan sies å være et generelt navn på et hvilket som helst modulært selvutviklingsprogram som sikter på å pleie og utvikle flest mulig av individets funksjoner og evner, slik at evolusjonen blir mest mulig helhetlig og harmonisk. Wilber har arbeidet med denne modulære tilnærmingen siden 2000, og i 2004 ble de første åpne ILP-workshops arrangert av Integral Institute. ILP er beskrevet nærmere i min artikkel Fra Gurdjieffs Fjerde vei til Ken Wilbers ILP (NyS, 2013).
Umiddelbart kan CILP og/eller ILP høres ut som et temmelig krevende program som dem med kreft skal bruke tid og energi på i tillegg til den enorme utfordringen det er å leve med kreft. ILP er imidlertid bare en verktøykasse for å leve det optimale, harmoniske, balanserte, positive og eksistensielle livet som man alltid har ønsket å leve. De som får en kreftdiagnose har en ekstra motivasjon til undersøke ILP nærmere, både for å få mest mulig ut av sitt gjenværende liv, og som en alternativ eller komplementær strategi til konvensjonell behandling.
Ken Wilber
Kelly A. Turner: «Radical Rremission» (2014)
Den strategien som her kalles CILP, vil altså være en spesialtilpasset versjon av ILP for dem med kreft. Det finnes allerede en del bøker der forfatterne på hver sine måter, og uten å kjenne til Ken Wilbers ILP, har gått i retning av CILP-strategien. I denne artikkelen brukes en nylig utgitt bok som en fullmoden representant for CILP-strategien: Radical Remission: Surviving Cancer Against All Odds (2014) av Kelly A. Turner. Turner har en egen web-base, drkellyturner.com, der man kan studere boken hennes nærmere samt få agang til en database (Radical Remission Project) der personer med en remisjonshistorie som er bedre enn prognosen har beskrevet sin sykdoms- og remisjonshistorie. Turner arbeidet i flere år som kreftrådgiver ved Memorial Sloan-Kettering Cancer Center i New York City, og boken er basert på hennes PhD-arbeid ved University of California.
I forbindelse med sin bok reiste Turner verden over for personlig å intervjue mennesker som etter å ha avvist mer konvensjonell kreftbehandling, ofte etter at de til tross for all behandlingen fikk vite at kreften hadde spredd seg og at de bare hadde noen få måneder eller år igjen å leve, valgte å gå sin egen alternative vei, med det resultat at kreften ofte innen to år hadde blitt fullstendig borte. Både deres kreft og deres remisjon av kreft har blitt bekreftet av kreftleger, så disse tilfellene er ikke heftet med den tvil og usikkerhet som gjelder mange av tilfellene som er omtalt i den noe eldre litteraturen. Turners ambisjon var å finne de sannsynlige årsaksfaktorene bak tilfellene av radikal remisjon («radical remission»), ved å se etter fellestrekk i hva personene gjorde etter at de gikk sin egen vei. Som bokens undertittel antyder, fant hun de sannsynlige årsaksfaktorene eller «nøklene»: The Nine Key Factors That Can Make a Real Difference. Turner vier disse ni nøklene et kapittel hver, og skriver at rekkefølgen som nøklene presenteres i er tilfeldig. Disse nøklene dekker alle menneskets dimensjoneer eller livssfærer: det eksistensielle og livsadministrative, det åndelige, det intuitive, det emosjonelle, det somatiske og det sosiale. Nedenfor er nøklene presentert i den rekkefølge som jeg selv finner mest logisk.
1) RR-personer (RR: Radikal remisjon) går dypt inn i den eksistensielle og livsadministrative dimensjonen. De erkjenner at de selv må ta det overordnete ansvaret for sitt eget liv, for sin helse og for sykdommen. Dette betyr en tydeligere markering enn tidligere av hvem som er sjefen over sitt eget liv, fremfor at man ubevisst-passivt har overlatt det overordnete ansvaret til «ekspertene», «autoritetene» eller Staten. Temaet her er ikke hva det endelige valget blir (konvensjonell, komplementær eller alternativ behandling), men om personen med kreft har turt å gå inn i rollen som direktør over sitt eget liv. En rekke studier viser at de såkalt «irriterende» og «brysomme» kreftpasientene er de som kommer best ut av det, i motsetning til de lydige og underdanige kreftpasientene. RR-personen er villig til å gjøre radikale endringer i sitt liv, og er sterk nok til å kunne takle motstanden fra de i den omgivende kulturen som forventer at man er som før, eller som forventer at man gjør det man blir bedt om å gjøre.
Turner siterer en hawaiisk Kahuna-healer som hun intervjuet i forbindelse med boken sin, Serge Kahili King:
«All kraft kommer innenfra. Kroppen helbreder seg selv. Ingen [heller ikke healeren] kan ta kontroll over en annen persons autonome system. Det kan ikke gjøres. [Helbredere] kan imidlertid hjelpe personen på det underbevisste plan til å finne sin egen kilde og styrke – så det er mer snakk om en assistanse. Kroppen har kraft [til å helbrede], men det er så mye spenning i veien at kroppen ikke kan gjøre bruk av denne kraften. Så, på et underbevisst nivå er det mulig [for healere] å gi suggesjoner som vil hjelpe underbevisstheten eller psyke-kropp til å slappe av og stimulere sine egne helbredende krefter. [Healere] kan i noen tilfeller bruke energi til å hjelpe å forsterke kroppens normale healingevner. Men healing kommer innenfra… og krever aldeles ikke en esoterisk mester.»
Serge Kahili King uttrykker her at for å komme i kontakt med den indre helbredende kraften, er det nødvendig å gå dypt inn i den eksistensielle og livsadministrative dimensjonen. Dette er ikke noe andre kan gjøre for en.
2) RR-personer følger sin intuisjon. Dette betyr at man i større grad tør å lytte til de indre stemmer, i større grad tør å kjenne på de dypere følelser, og at man er villig til å følge opp gjennom handling ved å undersøke nærmere om det disse stemmer og følelser uttrykker har noe for seg. Man har sin kritiske sans i behold, men sparker ut den negative dogmatikeren.
Hvordan har livet ditt og livskvaliteten din vært? Hva har blitt mest forsømt? Hva trenger du å arbeide mest med? Hva forteller din kropp deg? Hva er styrken og svakhetene ved skolemedisinen? Intuisjonen uttrykker seg ikke gjennom velformulerte intellektuelle analyser, men mer som hviskende indre «trykk» i form av Ja/Nei, Riktig/Galt, Prøv dét/Unngå dét. Intuisjonen kan også uttrykke seg gjennom drømmer og visjoner.
3) RR-personer forsterker kontakten med det de opplever som tilværelsens guddommelige dimensjon, eller med det som bringer dem i en hellig-helende stemningstilstand. Det er salighetsopplevelsen som er den helbredende faktor, ikke hva som utløser opplevelsen. Det ideelle ville jo være dersom alle kunne gå rett inn i den universelle og transkulturelle mystiske enhetsopplevelsen, og få sine salighetsdoser derfra (Wiki: Mysticism). Men så enkelt er det naturligvis ikke. Menneskene opplever guddommelighet, hellighet og salighet på forskjellige måter, det kan være gjennom meditasjon, bønn, musikk, naturopplevelser... Den enkelte vet selv hva som virker best for ham/henne.
4) RR-personer går gjennom aktive prosesser og/eller prosjekter for å frigjøre seg fra undertrykte og negative emosjoner. Behovet for slike prosesser og/eller prosjekter vil naturligvis variere stort fra person til person, dette er noe den enkelte må finne ut av selv. Noen vil kanskje ha behov for flere år med intensiv psykoterapi, mens overfladisk grums kan man rydde opp i selv. For å frigjøre seg fra undertrykte emosjoner vil de fleste trenge profesjonell hjelp. De forskjellige terapiene har forskjellige dybdenivåer. De som går dypest har som mål å aktivere klientens gjenopplevelsesmodus, slik at fortrengte traumer fra tidligste barndom kan gjenoppleves. Eksempler er primalterapi som ble utviklet av Arthur Janov, samt LSD-terapi og Holotropisk Breathwork som ble utviklet av Stanislav Grof. For å frigjøre seg fra negative emosjoner hvis opprinnelse man er noenlunde klar over, er mer overfladiske terapier tilstrekkelig, Turner anbefaler f.eks. Cognitive Behavioral Therapy. For noen kan det være til stor hjelp å skrive en liten selvbiografi eller føre dagbok.
Å få kreftdiagnosen vekker ikke bare til live den emosjonelle «bagasjen» fra fortiden, men også negative emosjoner knyttet til fremtiden, som f.eks. stress og frykten for å dø. Disse emosjonene kan virke lammende, og vil også kreve bearbeidelse.
5) RR-personer tar ansvar for å være mer i en tilstand av positive emosjoner, som takknemmelighet, latter, moro og lek. Hvis noen skulle være i tvil, å frigjøre seg fra undertrykte og negative emosjoner resulterer ikke automatisk i at pendelen svinger i motsatt retning, mot en kultivering og verdsetting av positive emosjoner. Mange har høy livskvalitet på mange områder, og OK livskvalitet på andre områder. Likevel, de har blitt vanemennesker, eller de har blitt for opptatt av detaljer og trivia, eller de har blitt for opphengt i spesielle perspektiver på livet og samfunnet, som hindrer dem i å kunne glede seg over livet, over egne prestasjoner, og over all deres etablerte livskvalitet. Mange RR-personer har sett, følt eller tolket en sammenheng mellom deres egen kreft og mangelen på livsglede, og likedan har de konkludert at for dem var det å tilbringe mer tid i positive emosjoner en nødvendig komponent for å kunne bli helbredet for kreft. Det faktum at disse personene faktisk har blitt helbredet fra metastatisk kreft på en tilsynelatende mirakuløs måte, gjør at deres subjektive inntrykk og konklusjoner fortjener å bli løftet opp og presentert som en vitenskapelig hypotese.
Det å tilbringe mer tid i positive emosjoner må ikke forveksles med en av fallgruvene ved Tenk Positiv-bølgen, nemlig «emosjonell sminke». Sminke renner alltid av, men denne potensielle fallgruven bør ikke forhindre noen i å engasjere seg i Tenk Positiv-bølgen. Å tenke og føle positivt er anbefaleseverdig, og man finner mange gode artikler og råd på Internet. Den første artikkelen som dukket opp ved et Google-søk var The Science of Positive Thinking: How Positive Thoughts Build Your Skills, Boost Your Health, and Improve Your Work av James Clear (Huffinton Post, 2013).
6) RR-personer foretar en radikal endring av kostholdet. Det finnes mange spesielle dietter – som f.eks. makrobiotikk, raw foodism, alkalisk/basisk diett, vegetarianisme og veganisme – som alle har noe for seg, men man kommer langt nok ved å holde seg til de generelle kostholdsråd samt erfaring med hvordan ens egen unike kropp reagerer på diverse matvarer. Hverdagskostholdet bør bestå av mest mulig «matmedisin». De generelle kostholdrådene er å minimere inntaket av hvitt sukker, hvit ris, hvitt mel-produkter, raffinerte karbohydrater, og rødt kjøtt. Inntaket av frukt og grønnsaker bør øke, gjerne i pulverisert form hvis man vil konsentrere næringsinnholdet og redusere volumet (og evt. døyve smaken). Noen er spesielt opptatt av sammenhengen mellom kasein (som utgjør 80 % av proteinene i kumelk) og kreft.
De generelle kostholdsrådene er imidlertid ikke så aktuelle for mange med kreft, for hovedproblemet deres er at de ikke har noe appetitt. Det viktigste er derfor at at de får i seg noe mat, ikke hvor næringsrik denne maten er. En interessant diskusjon rundt dette emnet oppsto høsten 2013 etter at kostholdsekspert Fedon Lindberg gikk ut med en kronikk, Fortell pasientene at kreftceller elsker sukker! (NRK Ytring, 25. september 2013). Rune Blomhoff – forskningsleder v/ Kreft-, kirurgi og transplantasjonsklinikken, og leder ved Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO – svarte på denne kronikken fem dager senere, Kreftleger bør ikke fraråde sukker (NRK Ytring, 30. september 2013). I dette tilfeller holder jeg en knapp på Blomhoff.
7) RR-personer benytter seg av urtemedisin og kosttilskudd. Turner har et noe utdatert og newage-aktig syn på at det er immunsystemet som skal ta seg av kreften, og at bruk av urtemedisin og kosttilskudd primært er for å styrke immunforsvaret. Turner hadde kommet bedre ut hvis hun generelt hadde erstattet ordet immunforsvaret med antioksidantforsvaret. I sin omtale av kosttilskudd skiller hun ikke mellom plantebaserte ekstrakter (pulverisert og innkapslet) og syntetisk fremstilte vitaminer. Sistnevnte har ikke levd opp til forventningene man hadde på 1990-tallet. Dette kapittelet er faglig sett ikke så godt, og jeg vil heller anbefale min kommende artikkel Supermat og urtemedisiner for ernæringsmessig superhelse. Å gå i retning av hva jeg har kalt «ernæringsmessig superhelse» er et positivt tiltak, men man må heller ikke glemme at mange som får kreft er fysisk sett i meget god form.
8) RR-personer sørger for å være omgitt av kjærlige og støttende personer. De erkjenner at kroppskontakt har gode psykosomatiske virkninger, også den kroppskontakten som ikke utvikler seg til seksuell intimitet. De erkjenner at ensomhet bør unngås, og at kjæledyr kan være en god erstatning for mennesker. De kutter ut mennesker som de opplever som «parasitter» eller «vampyrer», dem som suger energi ut av en.
Mennesker er sosiale vesener. For folk flest er den sosiale dimensjonen, og kvaliteten på de sosiale relasjoner, svært betydningsfullt for deres psykologiske helse og trivsel. Ved ulykker og sykdommer blir den sosiale dimensjonen enda viktigere, å oppleve samhørighet med og støtte fra andre. Det er kvaliteten på relasjonene som teller, ikke kvantiteten, ikke antall Facebook-venner. Studier viser klart, med meget signifikante utslag, betydningen av et godt sosialt nettverk når det gjelder prognose og overlevelsetiden etter at man har fått kreftdiagnosen.
9) RR-personer har sterke grunner for å leve. Disse grunnene varierer fra å være glad i barn eller barnebarn som man vil se vokse opp, til opplevelsen av en betydningsfull misjon eller livsoppgave, til et strålende livsbegjær som kommer fra den indre kjerne og som sier ja til livet til tross for alle dets lidelser og vanskeligheter, til at man har funnet tilbake til sine opprinnelige visjoner og mål med livet. Turners erfaringer med RR-personer fikk henne til å se forskjellen på dem som hovedsakelig begjærer livet og dem som hovedsakelig frykter døden. RR-personer flest har også noe frykt for døden, men det er livsbegjæret som dominerer. Et av de første spørsmålene Turner spør sine kreftpasienter, er: «Hvorfor vil du leve?»
De emosjoner som blokkerer livsviljen mest, er depresjon og håpløshet. En rekke studier har vist at kreftpasienter preget av depresjon og håpløshet dør betydelig tidligere enn kreftpasienter der livs- og kampviljen kommer normalt til uttrykk.
* * *
Fokusen i Turners ni kapitler om de ni nøklene er altså hvilke erfaringer og innsikter de intervjuede RR-personene selv kom frem til, på veien frem til og etter radikal remisjon. De intervjuede prøvde ut mange forskjellige metoder og råd innen hver av de ni nøklene. Når leseren reflekterer over alle de forskjellige metodene som ble prøvd ut innen hver nøkkel, og man vet at alle disse personene hadde en nærmest mirakuløs remisjon, blir man tilbøyelig til å konkludere at det primære for helbredelsen er personens engasjement i holdninger, emosjoner og handlinger. Hvilken spesifikk metode den enkelte person «lander på» og i ettertid gir «æren», er sekundært for helbredelsen. Dette er grunnen til at jeg for det første anbefaler en modal tilnærming fremfor å være på søken etter «Den Store Universalnøkkel», og for det andre anbefaler å være litt generell, leken og utprøvende innen hver av de ni nøklene, fremfor å tro at «frelsen» ligger i noe helt spesifikt. Finn ut hva som virker for deg, og hva som er akseptabelt for deg.
Kelly A. Turner
Turners vitenskapelige hypotese er således at hver av de ni nøklene kan bidra, i stor eller liten grad, til fullstendig remisjon av kreft, også ved metastase. Hun legger til: «Det kan dessverre ta flere tiår med kvantitative, randomiserte utprøvinger før vi med sikkerhet kan si hvorvidt disse ni faktorene definitivt forbedrer sjansene for å overleve kreft» (s. 10). Turner betrakter altså sitt arbeid som en kvalitativ undersøkelse, som forhåpentligvis vil bli fulgt opp av senere kvantitative, randomiserte utprøvinger.
Personene som ble intervjuet pratet om oppdagelsen av forskjellige «blokkeringer» som de hadde hatt – følelsesmessige, mentale og åndelige –, samt negative livsholdninger og dårlige vaner. Deres subjektive opplevelse, på et dypt plan, var at disse negative mønstrene var årsaken til deres kreft. Dersom deres tolkning er korrekt, kan man videre anta at jo større betydning en bestemt faktor hadde for utviklingen av kreft i en bestemt person, dessto større betydning vil den tilsvarende nøkkel som skal avvikle den negative innflytelsen ha for å kunne oppnå fullstendig remisjon.
Da disse tilfellene av kreft har hver sin unike biopsykososiale tilblivelseshistorie, må personen være villig til å begi seg ut på en høyst personlig biopsykososial utforskning og odyssé for å finne de rette nøklene til å kunne oppnå stagnasjon eller remisjon av kreften. Personen må først finne ut hvilke nøkler som i eget tilfelle er de viktigste, og så aktivere disse nøklene med en viss intensitet. Hvis personen klarer å gjøre denne utforskningen til et spennende eventyr, øker sjansene for suksess.
Hvis vi har forstått kreft riktig så langt, er dens generelle budskap til mennesket: Sørg for å optimalisére livskvaliten din innen alle livssfærer, nå!, før du tvinges til det. ILP er pr. i dag den beste verktøykassen for å optimalisere livskvaliteten innen alle livssfærer.
For dem som ønsker å lese enda flere «jeg overlevde metastase»-historier, anbefales Tami Boehmers bok fra 2010, From Incurable to Incredible: Cancer Survivors Who Beat the Odds. Denne boken inneholder 27 fantastiske historier fra dem som har overlevd diagnosen terminal kreft. Man kan også gå inn på Boehmers web-base Miracle Survivors.
