Kreft opptrer i litt over 200 typer. Dette tallet har sammenheng med at menneskekroppen består av 210 forskjellige celletyper, så litt forenklet kan man si at hver celletype har sitt krefttypepotensial.

Et spørsmål man tilsynelatende aldri blir ferdig med, er om kreft skal betraktes som én grunnleggende sykdom med 200 forskjellige ”ansikter”, eller om det er like greit å snakke om 200 forskjellige sykdommer. Dette er i høy grad et akademisk spørsmål der man for det første ennå ikke vet tilstrekkelig om kreft til å kunne gi et endelig svar, og for det andre avhenger svaret av hva man ønsker å vektlegge.

Man kan argumentere for at kreft er én grunnleggende sykdom hvis man vektlegger:

• patogenesen (hvordan en sykdom oppstår og utvikles),
• de  8-10 kardinaltrekkene som er felles for nærmest alle krefttyper [se Hanahan & Wein­berg (2000) og  Hanahan & Wein­berg (2011)],
• at kreftbehand­lingen alltid består i kirurgi og strålebehandling ved lokal kreft, og kjemo­terapi ved systemisk og metastatisk kreft.

Man kan argumentere for at kreft er 200 forskjellige sykdommer hvis man vektlegger:

• at krefttypene har hver sine karsinogener (kreftfremkallende faktorer), noen av dem er for lengst identifisert mens andre er fortsatt ukjente.
• at krefttypene rammer hver sine vev og organer, som dermed gir krefttypene deres særpreg,
• at krefttypene har hver sine karakteristiska av aggressivitet og utviklingstempo,
• at krefttypene har tendenser til å metastasere til hver sine bestemte vev og organer,
• at krefttypene har hver sine karakteristiske prognosemønstre, der prognosen foruten krefttypen også bestemmes av kreftfasen, alder, kjønn, genetikk, generell fysisk helsetilstand, samt om man tidligere har hatt kreft og mottatt kreftbehandling.