Hvorvidt bevisstheten eller materien utgjør tilværelsens primære dimensjon, er det viktigste av alle eksistensielle og filosofiske spørsmål. Det individuelle svaret på dette spørsmålet former livsstrategien til alle reflekterende mennesker. Det individuelle svaret på dette spørsmålet blir også bestemmende for grunnsynet på helse og sykdom, helbredelse og behandling. De som velger å tro at materien og det fysiske planet utgjør tilværelsens primære dimensjon, vil velge en biomedisinsk tilnærming der fenomener som bevisstheten og psyke, tro og forventninger, er faktorer uten medisinsk betydning. De som velger å tro at bevisst­heten utgjør tilværelsens primære dimenjon, vil velge en åndsvitenskapelig tilnærming basert på den hierarkiske væren­kjeden (eng.: Great Chain of Being). Her vil fenomener som bevissthet og psyke, tro og forventninger, samt vitallegemets subtilenergier, være av over­ordnet betydning da de representerer årsaksnivåer i forhold til den fysiske organismen og det biologiske planet.

Skolemedisin ble etablert i tidsrommet 1910-1920 som en allianse mellom tre parter: den bio­medisinske skole, farmasøytisk industri, og Wall Street-eliten. Dette er nærmere beskrevet i min artikkel Skole­medisinens opprinnelse, hovedaktører og hovedprinsipper (NyS, 2012). Skolemedisin har idag en nærmest enerådende stilling i samfunnet. Dag Viljen Poleszynski skriver i sin bok Fremveksten av medisinske alternativer (2001):

”Etter 150 års tradisjon for å undersøke og ta opp i seg nye spesialiteter og metoder, dispo­nerer skolemedisinen minst 99 % av samfunnets ressurser innen forskning, utdanning og klinisk praksis (s. 105)... Skolemedisinen er nært forbundet med samfunnets makteliter innenfor politikk, offentlig byråkrati, næringsliv og forskning.” (s. 382).

2. Praksiser og terapier innen de enkelte nivåer i værenkjeden

Den holistiske og den biomedisinske modell har hvert sitt syn på hva som ligger i begrepene helbredelse og behandling. I likhet med Lanctôt (2002) vil jeg her hevde at det øverste nivået i værenkjeden, bevissthet-i-seg-selv, er evig hel, hellig og helbredende. Dette nivået er den høyeste kilden til all hel­bredelse. Sykdommer og symptomer manifesteres når blokkeringer og forstyrrelser oppstår i de lavere nivåer. Hvert av de lavere nivåene har sine potensielle patologier, og sine særegne helbredelsesmekanismer.

Andrew Weil – amerikansk lege utdannet i botanisk biologi, og forfatter av ti bøker om helse – er USAs mest kjente talsmann for ”integrativ medisin” der det beste fra alternativ medisin og skolemedisin forenes (Wiki: Andrew Weil). I sin bok Spontan helbredelse: kroppens iboende og ubegrensede evne til å helbrede seg selv (1995), skriver han:

”Jeg vil hevde at den egentlige felles årsaken til all helbredelse er helbredelsessystemet, enten man blir behandlet eller ikke. Når en behandling virker, er det fordi den aktiverer medfødte helbredelsesmekanismer. Behandling – med medikamenter og kirurgi – kan lette helbredelsen og fjerne hindringer for den, men behandling er ikke det samme som helbredelse. Behandling kommer utenfra, helbredelse kommer innenfra. Likevel kan det være tåpelig å avvise behandling mens man venter på helbredelse. ” (s. 117)

”Den biomedisinske modellen som konvensjonell medisinsk teori og praksis bygger på, gjør det svært vanskelig å legge frem et syn på helbredelse for leger under utdannelse... Ordet ”helbredelse” blir sjelden eller aldri brukt, og uttrykket ”helbredelsessystem” er ukjent.” (s. 70)

Jo mer harmonisk og ublokkert hver nivå i værenkjeden fungerer, dess mer effektivt vil helbredelseskraften forplante seg nedover i det psykosomatiske systemet. På det biologiske planet er helbredelses­systemet representert av det intracellulære immun­systemet. I konven­sjonell kreftbehandling gjøres alt galt, både når det gjelder selve behandlingen av den fysiske kroppen og når det gjelder ignoreringen av personens psyke og subjektive situasjon.

Pasienter som mot alle odds opplever spontan tilbakegang (remisjon) av sykdom er viktig studiemateriale når det gjelder å oppdage de faktorer, egenskaper og kvaliteter som synes å styrke helbredelses­systemet. Den første omfattende oversikten over tilfeller av spontan remisjon som var rapportert i medisinsk litteratur, utkom i 1993 som en tykk kommentert bibliografi med mange hundre henvisninger, Spontaneous Remission: An Annotated Bibliography av O’Regan og Hirshberg. Forfatterne bemerker at ”en gjennomgåelse av remisjons­litteraturen viser at nesten alle – for ikke å si alle – rapportene om remisjon har dreid seg om kreft.” Når man studerer slike tilfeller blir det soleklart at den psykisk-subjektive siden har stor betydning for helbredelse. I 1996 kom en langt mer lesbar og populær bok ut om samme tema, Remarkable recovery: what extraordinary healings, av Hirschberg og Barasch.

- Personlighet og essens

Begrepene ”personlighet” og ”essens” er hentet fra Gurdjieffs system. Med ”essens” menes vår evolusjonære kjerne som overlever døden og reinkarnerer på ny; med ”personlighet” menes den mer overfladiske ”masken” som dannes i det enkelte liv. Både essens og person­lighet bør utforskes for å fjerne negative karaktertrekk, overfladiske og dyptsittende.

Verdien av en kronologisk skrevet selvbiografi, der hver av de kronologiske hovedfasene er tematisk inndelt, kan ikke overvurderes. En slik selvbiografi blir man aldri ferdig med. Den kan stadig forbedres etter som man selv modnes og inntar dypere, bredere og mer objektive perspektiver. Hvis man beliver biografien med fotografier fra ens liv, blir den enda bedre. Hver gang man reviderer verket, blir de negative emosjonene som er knyttet til enkelte minner mer utlevd og forløst. Dermed oppnås større objektivitet og klarhet til ens fortid.

I denne introduksjonsartikkelen er det ikke plass for å drøfte forskjellige typer innsikts­terapier, eller hvilke innsiktsterapier som passer best til hvilken type mennesker og problemer. Det over­ordnete poenget her er at karakterarbeid sammen med en dyktig psykolog kan være effektivt og i mange tilfeller er nødvendig for å få prosessen i gang. Men… Det koster penger, det tar tid, kjemien mellom klienten og terapeuten bør være god, man har ingen garanti for at terapeuten er dyktig, og terapeuten bør helst ha et arsenal av metoder og teknikker til disposisjon.

Når prosessen med karakterarbeid har kommet godt i gang, kan klienten lettere gå videre på egen hånd, i hvert fall hvis problematikken ikke er alvorlig. I boken Integral Life Practice (2008) av Ken Wilber et al. er den ene av de fire hoved­modulene for et holistisk-modulært evolusjonsprogram kalt Skyggemodulen. Her presenteres øvelser og 1-2-3-teknikker for å komme nærmere innpå ubevisste og negative ”skyggetrekk” i ens psyke.

De fleste metoder for selvutforskning blir mer effektive med en hjelper tilstede; som i Byron Katie-metoden, Grofs holotropiske og psykedeliske metoder, og i hypnoterapi. Etter en sesjon der viktige innsikter har kommet frem, gjelder det å være flink å skrive ned disse innsiktene og integrere dem i ens selvbiografi. Ellers går de før eller senere tapt.

Å rydde opp i sin fortid innebærer ikke bare å bli bevisst gamle og fortrengte minner, men å arbeide aktivt med de mest negative emosjonene knyttet til de verste minnene. Det ideelle er jo å kunne tilgi dem som har gjort en vondt (ikke for den andres skyld, men for sin egen skyld). Mer realistisk er å kunne føle, eller gjenføle, kraften i ens aggresjon, hat, raseri eller frykt. Bare dét er å komme godt i gang.

Meditasjon og psykoterapi kan aldri erstatte hverandre, da de virker i hver sine sfærer av psyken. Uansett hvor verdensmester man måtte bli i det ene, må man likevel gå veien fra A → Å i det andre.

                                               José Silva                                         Andrew Weil                                        Stanislav Grof

- Vitallegemet

Vitallegemet og dens livsenergi går under mange navn. I tradisjonell kinesisk medisin brukes begrepet chi, og i den indiske veda-filosofien og yoga-tradisjonen brukes begrepet prana, om livskraften som sirkulerer i vitallegemet. I vestens okkult-esoteriske litteratur blir vitallegemet omtalt under navn som ”den eteriske dublett” og ”astrallegemet”. Den russiske elektrikeren Semyon Davidovich Kirlian (1900-1980) kom ved en tilfeldighet på sporet av vitallegemet i 1939 da han oppdaget at høyvolts­fotografier avbilder levende objekters energi­felt. Dette energifeltet kommer fra vitallegemet, ikke fra den fysiske organismen. Sammen med sin kone Valentina arbeidet han videre på denne oppdagelsen resten av sitt liv. I Vesten ble man først oppmerksom på deres betydningsfulle arbeid da Sheila Ostrander og Lynn Schroeder i 1970 utga bestselgeren Psychic discoveries behind the iron curtain (2. utg. 1997).

Vitallegemet er matrisen som bærer livsenergien til det fysiske legemet. Egentlig er det fysiske legemet en dublett av vitallegemet, ikke omvendt. Vitallegemet representerer årsaks­planet i forhold til det fysiske legemet. Eksempler på tiltak som styrker vitallegemet er hatha yoga, pusteøvelser, tai chi og for mannen ejakulasjonsfri sex (hvilket bare forsterker orgasmen). Naturen virker styrkende. Man kan gå turer, og man kan bringe naturen inn i huset.

Vitallegememedisin omfatter mange metoder og teknikker, og det er ikke lett å kategorisere dem. Én bred hovedkategori er det som går under samlebegrepet energimedisin (Wiki-artikkel: Energy medicine). Én av autoritetene her er James L. Oschman, med bøker som  Energy medicine (2000) og Energy Medicine in Therapeutics and Human Performance (2003). Under dette samlebegrepet finner vi elektro­magnetisk terapi (som inkluderer Rife-generatoren), magnetterapi, akupunktur, homøopati og Bach blomstermedisin. Den indiske tradisjonelle medisinen ayurveda er et omfattende system, der de enkelte kompo­nenter faller inn under flere nivåer og kategorier. Tradisjonell kinesisk medisin er også et omfattende system med mange komponenter. ECIWO-biologi synes å inkludere vitallegemets doméne. Vilhelm Schjelderup har skrevet boken ECIWO-biologi: et nytt grunnlag for akupunktur og soneterapi (1998). 

                                                                 Kirlian-fotografi av blad                                                           Vilhelm Schelderup