YouTube-videos:
a journey through music, stars and charismatic personalities

 


Listen nedenfor var ingen god idé, av den enkle grunn at det som legges ut på YouTube alt for ofte trekkes tilbake for så å legges ut på ny med ny web-adresse. Dermed må slike lister stadig vedlikeholdes.

 

Oppdatert: 23. april 2012.

 

 

Dalida (1933-87)

Dalida ble født i Egypt av italienske foreldre. Ble Miss Egypt i 1954. Snakket flytende en rekke språk. Solgte over 150 millioner album, og mottok over 70 gullplater. Et dramatisk liv der hennes menn begikk selvmord, til slutt tok hun sitt eget liv i dyp depresjon. Mange følte en gudinne-kvalitet ved hennes utseende og fremføringer, musikken ble hellig og oppløftet gjennom henne. Jeg selv tenker på henne som gudinnen Minerva / Pallas Athene.

 

·       Mamy Blue (en fantastisk fremføring)

·       Po d'Amore (fremføres som en hymne til det guddommelige)

·       A qui? (mye sorg og lengsel i denne)

·       Besame mucho (slager)

·       Darla Dirladada (oppr. gresk folkemelodi)

·       Les temps des fleurs (oppr. russisk folkemelodi?)

 

 

Roy Orbison (1936-88) 

Roy Orbison, født i Texas, var en sjelden og eksotisk fugl.

 

·       Crying (sammen med K.D. Lang, i Jay Leno Tonight Show, 1987-88).

 

 

Loreena McKennitt (f. 1957)

Loreena McKennitt fra Canada har irsk og skotsk blod i sine årer. Hun bor i Ontario, hennes første album kom ut i 1985. Hennes musikk er en meget vellykket fusjon av folkemusikk (keltisk, spansk, arabisk...), newage og verdens-musikk. Det er nettopp denne type fusjonsmusikk eller integral musikk som kommer til å overta i fremtiden, for enkelt­komponentene (som newage og alle typer folkemusikk) gir ikke alene nok instrumental fylde, dynamikk og rytme for dagens sofistikerte publikum. Den ene CD'en jeg selv har, The Book of Secrets (1997) er et meget stemningsfull verk jeg aldri går lei.

 

·       The Mummers' Dance (fra Alhambra-konserten sept/2006)

·       Arthas destiny (7:45, fantastisk bra video!)

·       She moved through the Fair (musikk for dine alfa-bølger)

·       Tango to Evora (denne er faktisk komponert av McKennitt).

·       La Serenissima (med fantastiske natur-bilder/malerier)

 

 

Amanda Lear (f. 1946)

Amanda Lear er en genuin og original Skaper; ikke bare av sine egne melodier, sangtekster, og kostymer, men også av sin egen identitet. Hun er det fullkomne show-menneske: alltid i fantastiske kostymer, alltid naturlig sexy, medfødt sensuell og irriterende selvsikker. Hun virker som en turist som har kommet til Jorden; hennes show og sanger er hennes sjarmerende reisebrev. Hun synes å være en connoisseur og livsnyter i alt hun gjør.

 

·       Ho Fatto l'Amore Con Me (italiensk)

·       Blood and Honey (dyrisk og alien)

·       Fashion Pack (kommer alt gratis til henne?)

·       Blue tango (Life is a beach!).

·       The Sphinx (klassisk space-musikk). 

 

 

Katie Melua (f. 1984)

Katie Meluas kometkarriere minner noe om Kate Bush: en moden og original artist som synger med stort følelsesspekter og som har funnet sin egen unike stemme allerede i sitt første album. Ung, vakker  og sterk.

 

·       I put a spell on you  (flott og dynamisk fremføring).

·       Blues in the night (just the way it should be)

·       Heartbreak Hotel (hun klarer å gi sitt unike preg)

·       Crawling up a hill () 

 

 

Sumi Jo (f. 1962)

Sumi Jo: det er ingen ende på komplementer som opera-elskere verden over overøser henne med. Hun kommer fra Sør-Korea og ble oppdaget av Herbert von Karajan. Hun er verdens største diva og har tidenes beste coloratura soprano-stemme. Hennes ”vare­merke” er Queen of the Night-arien i Mozarts Tryllefløyten. I tillegg er hun meget vakker og yndig, og strutter av selvtillit og livsglede. Jeg selv oppdaget henne ikke som opera-sangerinne, men for hennes fantastisk stemningsfulle og virtuose sang i tema­melodien til den okkulte filmen The Ninth Gate (1999) med Johnny Depp i hovedrollen.

   

·       Bellini: I puritani + Elvira's Mad Scene (fenomenale avslutninger)

·       Queen of the Night (ooh!)

·       Lucia di Lammermoor + Mad Scene () 

 

 

Mer opera

·       Losey's Don Giovanni: Il Commendatore Scene (Raimondi Ruggero som Don Giovanni)

·       Losey's Don Giovanni: Il Commendatore Scene (Samuel Ramey som Don Giovanni)

·       Losey's Don Giovanni Trailer (mørk og dramatisk)

 

 

Sarah Brightman

·       Amigos para Siempre (med José Carreras)

  

 

Elvis Presley s '68 Comeback concerts

Elvis Presley (1935-1977) sin berømmelige "'68 Comeback Special" var en fantastisk avslutning på en eventyrlig karriere (Wiki). På 1968-konsertene står han frem feriebrun i en tettsittende svart skinndress, han er slank og atletisk, virker sunn og vital, og fremfører mange av sine mest sexy låter i en sjarmerende macho-stil. Det er Elvis i denne konserten som alle elsker å imitere. Alle ville ha antatt at han ennå hadde mange toppår foran seg. Men allerede året etterpå, i 1969-70, hadde han forfalt til å bli en halvfet, slapp, pilleetende mann med bristende stemme som trengte stadig mer hjelp av show, kor og instrumental i bakgrunnen.

 

·       Trouble / Guitar man (konsertens åpning)

·       Lawdy, Miss Clawdy (herlig bluesrock å pardanse til)

·       Baby what you want me to do.

·       One Night.

·       Blue Christmas (julefavoritt nr. 1).

·       That's all right, mama.

 

 

Kate Bush (f. 1958)

Kate Bush er denslags overraskelser livet er så full av, plutselig dukker noe fullstendig unikt opp med sin egen stemme og sitt eget perspektiv. Hun debuterte i 1978 med albumet The Kick Inside og hit’en Wuthering Heights. Dette albumet er en perle; deretter ble hennes produkter for særegne for min smak. Hennes teatralske show ved Hammersmith Odeon den 13. mai 1979 var et kreativt høydepunkt. Parodiene av henne er også verdt å få med seg; de beste er hysterisk morsomme.

 

·       Wuthering Heights (klassiker)

·       Moving (at Hammersmith, 1979).

·       James and the cold gun (at Hammersmith, 1979. Original sang til James Bond!)

·       Hammer Horror (at Hammersmith, 1979. Hyllest til skrekkfilm-selskap?)

 

 

Shirley Bassey (f. 1937)

Shirley Bassey representerer alt som er klassisk, fullmodent og distingvert: utseende, stemme, karisma og ikke minst et utall låter om ”greater than life heroes". Som Sean Connery var personifikasjonen av Ian Flemings James Bond, bidro Bassey til å løfte filmenes karakter og stemning opp med temasanger som Goldfinger (1964), Diamonds are forever (1971) og Moonraker (1979). I likhet med Tom Jones (f. 1940) vokste hun opp nær Cardiff i Wales. Hennes far var nigerianer, men med årene ble både huden og ansiktstrekkene hennes stadig mindre negroid. På scenen er hun litt av en flørt, hvilket jeg først oppdaget med YouTube. Hun holder seg sprek, og stemmen er (nesten) like kraftig som før. Hun synger ofte teknisk vanskelige sanger.

 

·       Diamonds are forever (fra 1973, TV Special).

·       Where do I begin / Love story (fra 1973 TV Special).

·       Feelings (fra 1976 - Ooh, this is pure... feelings!)

·       I who have nothing (fra 1979, TV Variety show, mexicansk trompet avslutter).

·       My Way (1974).

·       The Living Tree (har noen hørt denne før?)

 

Yma Sumac (1922-2008)

Yma Sumac, født i Peru, er et av 1900-tallets mest eksotiske sangtalenter. Hun var en verdensstjerne på 1950- og 60-tallet, men trakk seg så stadig mer tilbake fra show-biz. Med sin unike stemme med en spennvidde på opptil fem oktaver (!), sin myndige personlighet og sine spennende tolkninger av inca/peruvianske folkemelodier og religiøse hymner, ble resultatet mange ganger magisk-fascinerende. Det mest dramatiske eksemplet på hennes fem oktavers spennvidde høres i låten Chuncho (Jungel-vesenene).

 

·       Chuncho ("Jungelen". Her synger hun over flere oktaver).

·       Tumpa ("Jordskjelv").

·       Gopher Mambo + lysbilder (for en avslutning!)

·       Wayra ("Vindenes dans") 

 

 

Eartha Kitt (1927-2008)

Eartha Kitt ble født i USA. Moren var afroamerikansk cherokee; faren var hvit. Gjennom livet har hun vekslet mellom å være filmskuespillerinne, sangerinne, nattklubbartist og animasjonsstemme. Karrieremessig ble hun utvist fra USA for en periode pga. antikrigsuttalelser under en lunch i Det hvite hus. Hennes varemerke eller image er en intens tilstedeværelse (også i hver eneste stavelse hun synger), en sterk og selvsikker seksuell utstrålning (på linje med Amanda Lear), alltid full kontroll over seg selv og situasjonene hun havner i, fandenivoldskhet, og en fantastisk vibratostemme. Dessverre er det få gode video-snutter av henne.

 

·       Where is my man (Wow, who can satisfy such a...?)

·       I want to be evil (fra 1962, originalen er bedre).

·       Let's do it (fra et TV-show, 1970)

 

 

Leonard Cohen (f. 1934)

Leonard Cohen ble født inn i en jødisk familie med polsk opphav i Canada. Hans første diktsamling kom ut i 1956. På den greske øyen Hydra hvor han i noen år bodde skrev han sine to første romaner (1963, 1966). På 1970-tallet dyrket han folke- og cabaretmusikk. På 1980-tallet utviklet han en ny stil med bass, synthesizers og kvinnelig bakgrunnskor. "I'm your man"-albumet kom i 1986. I de fem årene 1994-99 levde han tilbaketrukket som munk ved Mount Baldy Zen Center utenfor Los Angeles, der han også hadde rollen som kokk. Siden har han kommet med to nye album, Ten new songs (2001) og Dear Heather (2004) i samarbeod med Sharon Robinson og hans nåværende samboer Anjani Thomas. Hans kunstneriske uttrykk er kjent for sin eksistensialistiske karakter: mørk, naken, enkel, seksuell.

 

·       Tower of song (Bare stillbilder. Låt og tekst er genial).

·       The Future (fra Jools Holland 1993)

·       Dance me to the end of love (til Mami!)

·       First we take Manhattan (Live on TV 1988)

 

 

Diverse musikkinnslag

·       Michael Jackson: Billie Jean (Forestillingen i Bucharest 1992 er best!
Forestillingen i Bucharest 1996 er også god, men ikke like skarp og hissig).

·       Lily was here (mørk, sexy, klassisk melodi)

·       Chris Isaac: Wicked game (klassisk, genial enkel)

·       Nancy Sinatra & Lee Hazlewood: Summerwine (bare bilder).

·       Vaya con Dios: What's a woman? Mørk og vakker låt. Belgisk band.

·       Alicia Keys: Fallin' (bluesy love wailin' piano ballad)

·       Despina Vandi: Gia (Alt denne greske superstjernen synger blir platinum. Vandi (f. 1969) er verdt å kikke/høre nærmere på. Gia betyr "Hei"). 

 

Litt jazz...

Gene Krupa ble sammen med Buddy Rich regnet som verdens beste trommeslagere. Med Buddy Rich ble det mye egosentrisk hamrende bang-bang-solonumre, mens Gene Krupa sto for kreativitet og stil. Krupa klarte også å integrere sine "utageringer" med de øvrige musikerne.

 

·       Benny Goddman & Gene Krupa: Sing Sing Sing (fra 1939). Kun 2 min.

·       Gene Krupa: Drum Boogie (fra 1941-filmen Ball fire)

·       Harry James: Green Onions (herlig, leken fremføring)

·       Artie Shaw: Concerto for Clarinet (fra 1940; Shaw spilte alltid med en kvinnes følelsesregister)

 

 

Film, sketsjer, dokumentarinnslag, annet

 

Hysterisk morsomt

Noen av innslagene nedenfor er fra Mad TV. Problemet med dén serien var mangelen på kvalitetskontroll. Bare hver tiende eller hver femtende sketsj hadde den nødvendige kvalitet, mens det øvrige var pinlig dårlig. Noen karakterer var gjengangere; de jeg likte best var den uutgrunnelige Ms. Swan og den nevrotiske Lorraine.

 

·       Osho om ordet ”Fuck” Osho (1931-90): en opplyst indisk guru, med glimt i øyet, om betydningen ordet "Fuck" har fått etter at Nietzsche erklærte Guds død.

 

·       President Bush og ADHD/løpsk tale. Hysterisk morsomt, men det går langt dypere, som forklart av psykoanalytiker Justin A. Frank i boken Bush on the Couch (2. utg. 2007).

 

·       Ms Swan og skjønnhetssalongen (En klassiker!)

·       Ms Swan ved bankautomaten

·       Ms Swan kicking on the plane

·       Ms Swan og hennes søster på dating ()

·       Lorraine at the Buffet ()

·       Dame Edna Everage er i en klasse for seg.

 

 

Magedanseren Morgana

Morgana tilfører magedansen magi, mystikk og eventyr.

 

·       Inmortal serpent (2:30, ohh!)

·       Yazaman Nuevo Morgana (3:59)

·       Morgana Khundas 2007 (2:42) 

 

 

K-1 (en type Kickboxing-kampsport)

K-1 er en relativt ny type Kickboxing-kampsport fra Japan som siden 1993 har arrangert World Grand Prix. Denne kampsporten vil garantert slå knock-out på mange tradisjonelle kampsportgrener som boksing, karate, Taikwando osv., fordi K-1 er overlegen når det kommer til kamprealisme, underholdningsverdi og et helhetlig spekter av kampferdigheter. Flere i verdenseliten fra de tradisjonelle kampgrener har mistet ansikt når de på under to minutter har gått i dørken. Av de mest severdige K1-utøverne - pga. deres avanserte teknikk, styrke, disiplin og estetikk - kan nevnes sveitseren Andy Hug (1964-2000), kroatieren Mirco Filipovic "Crocop" og brasilianeren Glaube Feitosa. Den nåværende verdensmesteren, hollenderen Sem Schilt (212 cm!), vinner hovedsaklig pga. sin størrelse, og er lite severdig. Her er masse god underholdning for de sene nattetimer!  Noen få eksempler til "oppvarming":

 

·       Andy Hug Highlights (lett å forstå at han ble idol nr. 1).

·       Andy Hug vs Glaube Feitosa 2000 (for en teknikk og disiplin hos begge!).

·       Andy Hug vs. Crocop 2000 (kun lite utdrag av TOPP kamp).

·       Crocop vs. Remy Bonjasky 2002 (Crocop gir en tøff motstander juling).

·       Feitosa vs. Slowinski sep. 2006 (flott kamp av begge).

·       Badr Hari vs. Peter Graham 2006 (meget høyt temperament i kampen!)

·       Badr Hari vs Paul Slowinski des. 2006 (topp kamp av begge) 

 

 

Home