Zecharia Sitchin (1920-2010) fikk utgitt 14 bøker, den siste kom ut noen få måneder før han døde den 9. oktober 2010. Forkortelsen ”EC” nedenfor står for ”Earth Chronicles-serien”, som utgjør åtte bøker. I tillegg kommer tre supplementerende bøker, to ”reiseekspedisjon”-bøker, og en referansebok til hans samlede verker. Mens linkene nedenfor går til den inter­nasjonale nettbokhandelen Amazon.com hvor man kan lese bokanmeldelser, kan samtlige av Sitchin-bøkene også kjøpes via Bokkilden.

1) The 12th planet (1976)     [EC-I]

Generell introduksjon og oversikt.

2) The stairway to heaven (1980)   [EC-II]

Det overordnete temaet i denne boken er jakten på udødelighet og ungdomskilden. Denne boken kommer lenge til å være undervurdert, da ytterst få vil være istand til å verdsette bokens mange verdifulle analyser. Kap. 3-4 er en analyse av ”pyramide­tekstene” som fungerte som veiviser for faraoene på deres dødsreise. Sitchin identifiserer stedene ”Tilmun” og ”Duat” med romfartssenteret i Sinai. Faraoenes dødsreise var en simulering av anunnakienes fysiske reise fra Egypt til Duat, vandringen gjennom det kompliserte undergrunnskomplekset frem til raketten som befant seg i en undergrunnssilo, og endelig reisen med raketten til planeten Nibiru (i pyramidetekstene omtalt som Aten) der evig liv venter! Kap. 7 er en komplett analyse av Gilgamesh-eposet. Gilgamesh kjente til romfarts­senteret i Tilmun, for det var dit han ville dra for å få tak i en rakett. Kap. 5 tar for seg omphalos’ene som hvert respektabelt orakelsted hadde. Omphalos’en var utrustet med elektronisk kommunikasjonsutstyr som anunnakiene kommuniserte via. Kap. 13 er Sitchins sensasjonelle avsløring av bedraget til Howard Vyse og Hill i 1837, der de fabrikerte inskripsjoner i et av kamrene over ”kongekammeret” i Khufu-pyramiden. Egyptologene godtok forfalskningen, og stemplet senere som forfalskning den genuine ”The Inventory stela”!

3) The wars of gods and men (1985)           [EC-III]

Denne boken går først i detalj ang. det predynastiske Egypt: pyramidkrig I (8.970 f.Kr.), pyramidekrig II (8.670 f.Kr.), Ra/Marduk-dynastiet (10.780-8.670 f.Kr.), og Marduks nær-døden fangenskap i den store Giza-pyramiden (innenfor tidsrommet 3450 – 3100 f.Kr.). Boken går så i detalj i begivenhetene som ledet frem til den kjernefysiske destruk­­­­­sjonen i Tilmun, Sodoma og Gomorra 2024 f.Kr.

Boken tar for seg anunnakienes virksomhet i Sør- og Mellom-Amerika, og om indianernes etterfølgende kulturer i ruinene av anunnakiens megalittiske sentre. Sitchin har gått gjen­nom det meste av den akademisk-arkeologiske litteraturen på 1800- og 1900-tallet, som han så integrerer med sitt eget anunnaki-perspektiv. Dette er kanskje Sitchins akademisk tyngste og mest imponerende bok, men den er dessverre skrevet på en særdeles innfløkt og anti-pedagogisk måte. Da boken beveger seg kronologisk bakover i tid, kan det være en fordel å begynne med siste kapittel, og lese seg fremover mot første kapittel.

5) Genesis revisited: is modern science catching up with ancient knowledge?  (1990b)

De ti første kapitlene er kjent stoff, om hvor astronomi, geologi og biologi idag står i forhold til hva anunnaki’ene kunne og visste. De tre siste kapitlene er dynamitt! Om monu­­mentene på Mars; om den mystiske forsvinningen av den sovjetiske romsonden Phobos 2 i 1989; og om det merkelige romprogram-samarbeidet mellom USA og Sovjet­unionen.

6) When time began (1993)  [EC-V]

Lite nytt. Ca. 80 % dreier seg om opphavet til forskjellige kulturers kalendere; og ca. 20 % er viet til Stonehenge som Sitchin assosierer med Ningishzidda. Avslutningskapittelet (13. Aftermath) er mest interessant: om de generelle tendensene som verden gikk inn i etter 2000 f.Kr., da Marduk og Værens tidsalder dominerte. Generelt en mørketid der pseudo­vitenskaper fikk blomstre.

7) Divine encounters: a guide to visions, angels, and other emissaries (1995).

Boken er på 380 sider, og består av 14 kapitler som er selvstendige artikler. Som det fremgår av tittelen, er artiklene sentrert rundt forskjellige typer møter og interaksjoner mellom guder/ånder/anunnakier og mennesker. Mye interessant stoff og interessante reflek­sjoner presenteres, og boken bør leses minst to ganger. For dem som er interessert i Inanna, hennes sextempler, gledeshus og de sexritualer som hun institusjonaliserte over hele Det nære Østen, anbefales kap. 8 (”Encounters in the GIGUNU”). Dersom ”Babylons hore” i Johannes’ åpenbaring refererte til én bestemt person, må det ha vært Inanna.

Kap. 11 (”Angels and Other Emissaries”) diskuterer bl.a. de merkelige budbringerne og representantene som enkelte av anunnaki-lederne hadde. Samtidsbeskrivelsene av flere av disse antyder at de var androider og bioroboter. I kapitlene 10-11 diskuteres de mange rapporter der mennesker hevdet at gudene kommuniserte med dem via drømmer og visjoner. Var det telepatiske anunnakier eller åndevesener som menneskene da var i kontakt med? Kristendommens ikonografi av engler som mennesker med vinger, hadde sitt opphav i Det nære Østens ikonografi av anunnakier med vinger, der vingene symboliserte at de var piloter/astronauter. 

Kapitlene 12, 13 og Endpaper har Yahweh som det sentrale tema. Hvem var Yahweh? Her presenteres mye bibelstoff, og kapitlene lider dessverre av at Sitchin er helt ukjent med bibelvitenskapens innsikter. Sitchin kjente ikke til Dokumenthypotesen, og har ingen diskusjon av de forskjellige kildene som sto bak GT-bøkene: hvem de var, når de skrev, og hva deres spesielle agenda var.

8) The cosmic code (1998)   [EC-VI]

Denne boken tar for seg særemner, og kan sies å være for spesielt interesserte som kjenner Sitchins verdensbilde godt. Kap. 2: Om Golan=Gilad. Kap. 3: om zodiakens opphav. Kap. 5: om opphavet til mumifisering og egyptisk tro på ”oppstan­delsen” (Dumuzi, Inanna, Osiris). Kap. 7: Var det Jahve som ga det hebraiske alfabetet på 22 konsonanter til Moses? Kap. 8: Numerologi. Kap. 11: Om tiden etter 2000 f.Kr. og Yahweh. Kap. 12: Om Adda-Guppi og Nabunaid som på 500-tallet f.Kr. ga øyevitne­skildringer av Sin/Allah.